Politijurist dømt for grovt uaktsom pågripelse av vaskehjelp

«Sakens uforsvarlige hastepreg og sviktende grunnlag (...) viser seg videre ved at beslutningen inneholder en rekke feil, både hva gjelder lovanvendelse, slurv og unøyaktigheter», skriver Agder tingrett.

Bakgrunnen er at den erfarne politiinspektøren ikke har godtatt forelegget han fikk av Spesialenheten i fjor. Saken ble av habilitetsgrunner flyttet til Agder tingrett, og fredag falt dommen.

Der ble konklusjonen 10.000 kroner i bot for påtalejuristen, som har vært i politiet siden 1986. Dommen ble omtalt av NRK fredag.

Fant ikke sølvet

Saken startet med at en politibetjent ved Vestfold politidistrikt skulle feire jul, og ikke kunne finne sølvsmykkene sine. De var sist observert i anledning 17. mai-feiringen, fremkommer det av dommen.

Betjenten ventet deretter drøyt to uker, til etter juleferien, før hun i en epost til etterforskningsavsnittet på egen arbeidsplass anmeldte saken som grovt tyveri. Hun navnga også vaskehjelpen sin, samt to møbelmontører som hadde vært innom boligen.

Allerede neste dag sendte etterforskningsleder saken videre til politiinspektøren, med beskjed om at saken skulle prioriteres. Og prioritering ble det. Vaskehjelpen ble pågrepet av uniformert politi allerede klokken 10 neste formiddag, mens hun var på jobb. Deretter ble hun kjørt hjem for ransaking av boligen hun deler med ektemann og seks barn. Ingenting ble funnet.

En måned senere tikker det inn en SMS fra politibetjenten, som forteller at hun har funnet smykkene. De var aldri stjålet.

Bred kritikk

Agder tingrett har en lang rekke innsigelser mot Vestfold politidistrikts fremgangsmåte i saken. Tingrettsdommer Øyvind Strand skriver at:

• politiet, av habilitetsgrunner, bør være varsomme med å etterforske straffbare forhold hvor deres egne ansatte er fornærmet på fritiden
• det at anmeldelsen ble levert på epost direkte til etterforskningsleder, og ikke på ordinær måte, gir anmeldelsen et preg av særbehandling
• beskjeden om at saken skulle prioriteres ga anmeldelsen et hastepreg som det ikke var grunnlag for
• utad fremstår det som om saken ble prioritert fordi anmelder var ansatt i politiet
• at påtalejuristen mente fornærmede hadde en særskilt sterk troverdighet, som tilsa at de tok anmeldelsen på alvor, viser det problematiske ved den manglende habilitetsvurderingen
• politijuristen foretok en «helt klart uriktig» vurdering av om det forelå fare ved opphold, og ba derfor ikke tingretten kontrollere pågripelsesbeslutningen
• det «fremstår som uforståelig» at det ikke ble gjort «enkle søk» i politiregisteret. Disse ville vist at kvinnen, som kom til Norge fra Øst-Europa i 2006, aldri var registrert med noe som helst
• mistanken svekkes ytterligere av at kvinnen hadde vasket for samme politibetjent i fire år, uten anmerkninger, og var fullstendig klar over betjentens ansettelsesforhold i politiet
• det fremgår ikke av påtegningen om det er vurdert om det foreligger sannsynlighetsovervekt for straffskyld

Anførte gjentagelsesfare

Tingretten oppsummerer videre:

«Sakens uforsvarlige hastepreg og sviktende grunnlag hos tiltalte da beslutningen ble utferdiget den 7. januar 2021 viser seg videre ved at beslutningen inneholder en rekke feil, både hva gjelder lovanvendelse, slurv og unøyaktigheter, hvilket forsterker alvoret i saken. Det var for det første ikke grunnlag for å sikte C for grovt tyveri, idet et eventuelt tyveri i
denne saken under enhver omstendighet kun var simpelt. (...) Det at beslutningen gjaldt grovt tyveri gir saken et konstruert preg av alvor som det ikke var grunnlag for, hvilket retten finner svært uheldig.

Det er i grunnlaget videre oppgitt at gjerningstidspunktet er 8. mai 2020, mens det i virkeligheten er helt uklart når sølvtøyet forsvant i perioden fra 18. mai til 22. desember 2020. Det er videre oppgitt at det forelå både unndragelsesfare, gjentagelsesfare og bevisforspillelsesfare, selv om de to førstnevnte spesielle vilkårene åpenbart ikke var aktuelle. Dette gir beslutningen et klart preg av slurv, unøyaktigheter og hastverk, og etterlater et inntrykk av at vilkårene for pågripelse og ransaking ikke er konkret vurdert (...)»

Ville henlegge

Retten mener politiinspektørens handlinger er «svært klanderverdig» og at det er grunnlag for «sterk bebreidelse». Vaskehjelpen fikk etter at sølvtøyet var funnet en beklagelse fra politiet, men er ifølge advokat Gracja Skallerud glad for domfellelsen.

– Dommen har prinsipiell betydning for praksisen hos politiet vedrørende maktbruk, mener Skallerud. I et intervju med Østlandsposten fortalte kvinnen nylig at saken har fått store konsekvenser for henne, både mentalt og profesjonelt. Kvinnen oppgir å ha mistet flere kunder som følge av saken.

– Du vet, folk snakker, sa renholderen til Østlandsposten.

Politiinspektøren har hele tiden nektet straffskyld, og forsvarer Kjetil Baustad Egelie sier det er for tidlig å konkludere på ankespørsmålet.

– Det var som forventet med domfellelse etter dommerens utspørring og vitnene under hovedforhandlingen. Den tilkjennega de faktiske og rettslige oppfatninger dommen bygger på. Min klient mener fremdeles det ikke er grunnlag for domfellelse, og er av den oppfatning at tingretten har lagt til grunn en lavere terskel for straff enn den terskelen Høyesterett har fastsatt i sine avgjørelser i lignende saker, sier Egelie.

Det hører med til historien at etterforskningsavdelingen hos Spesialenheten opprinnelig innstilte på at saken skulle henlegges på bevisets stilling. Sjefen for Spesialenheten, Terje Nybø, overprøvde vurderingen.