Sør-Rogaland tingrett behandlet i vår for tiden en uvanlig bredt omtalt sak om vold i nære relasjoner, den såkalte Ingebrigtsen-saken. I slutten av april skulle tiltaltes ektefelle forklare seg.
På grunn av familierelasjonen har hun rett til å nekte å avgi forklaring, en rett hun frem til da hadde benyttet seg av. Hun hadde med andre ord ikke forklart seg til politiet under etterforskningen. Da tiden kom for hovedforhandling, opplyste hun at hun kun ville forklare seg dersom rettsmøtet ble holdt for lukkede dører.
Tingretten aksepterte ektefellens premiss om lukkede dører. Vitneforklaringen ble imidlertid tatt opp på video, og pressen som dekker Ingebrigtsen-saken, har siden begjært innsyn i dette opptaket. Det er denne innsynsbegjæringen striden nå står om.
Tapt i to instanser
Tingretten argumenterte med at innsyn i opptaket vil kunne lede til at «senere vitner i samme situasjon enten ikke vil forklare seg i det hele tatt, grunnet manglende tillit til muligheten for å gjøre det uten fare for senere offentliggjøring». Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening anket avgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som i mai kom til samme konklusjon. Lagmannsretten skrev blant annet:
«Når forklaringen er gitt for lukkede dører vil imidlertid en rett til å se opptakene fra forklaringen i realiteten innebære en omgjøring av beslutningen om lukkede dører. Det får da i praksis liten realitet at dørene lukkes.»
Retten viste også til at det etter rettens syn er «begrenset behov for å få innsyn i opptakene», ettersom «både aktor, forsvarer og bistandsadvokat er gitt anledning til å referere fra forklaringen under prosedyrene, slik at det som eventuelt anses å ha betydning fra forklaringen vil være offentlig kjent».
Vil til Høyesterett
Nå har presseorganisasjonene anket avgjørelsen til Høyesterett. I anken skriver prosessfullmektig Jon Wessel-Aas blant annet:
«Lagmannsrettens slutning om at innsyn i opptaket i praksis vil innebære en omgjøring av beslutningen om lukkede dører, er etter ankende parters syn en feilslutning. Rettens beslutning om lukkede dører under forklaringen medførte reelt at vitnet – som direkte følge av sitt krav om dette – fikk forklare seg for retten uten at pressekorps og øvrig publikum var fysisk tilstedeværende. Etterfølgende innsyn i videoopptaket fra forklaringen vil ikke endre på at vitnet ble gitt slik anledning – i en sak som ellers har gått for åpne dører. Når det i tingrettens beslutning om å lukke dørene under forklaringen samtidig ble understreket at det ikke gjaldt noe referatforbud, må offentlighetsprinsippet etter ankende parters syn veie svært tungt ved vurderingen av om etterfølgende innsyn skal gis.»
Høyesteretts ankeutvalg behandlet en lignende sak i 2007, i forbindelse med den såkalte NOKAS-saken, da moren til en av de tiltalte ikke ville forklare med mindre det ble nedlagt referatforbud. Høyesterett skrev den gangen:
«(D)et er, som påpekt av de kjærende parter, store betenkeligheter ved å akseptere at det – som motytelse mot at en forklaring gis der det ikke er forklaringsplikt – skal kunne nedlegges referatforbud.»
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om ubetinget fengsel i to og et halvt år for tiltalte i den aktuelle straffesaken, og dom er ventet i neste uke.
Rett24 gjør oppmerksom på at artikkelforfatteren, som journalist i Aftenposten, var ankende part i den omtalte avgjørelsen fra 2007.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
