Professor i rettssosiologi ved juridisk fakultet og stifter av KROM, Thomas Mathiesen, gikk bort lørdag 29. mai, 87 år gammel.

Mathisen regnes som en av de mest innflytelsesrike tenkerne innen norsk kriminologi og rettssosiologi. Han var professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1972 til 2003.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

Han studerte sosiologi ved University of Wisconsin på 50-tallet, og tok doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1965 med avhandlingen The Defences of the Weak.

I 1972 ble han professor i rettssosiologi.

– Jeg mottar nyheten om Thomas Mathiesens bortgang med stort vemod og sorg. Thomas har vært en helt usedvanlig kraft både nasjonalt og internasjonalt, og har hatt enorm betydning akademisk og rettspolitisk. En inspirator med et enestående skarpt intellekt. I vårt land kan hans betydning for mange generasjoner med både sosiologer, kriminologer og jurister ikke overvurderes. Thomas ble en legende i levende live for tiår tilbake, sier advokat Frode Sulland til Rett24.

– Vi kommer til å savne Thomas dypt som kollega, venn, samtalepartner og medmenneske, skriver fakultetet på sine nettsider.

Mathiesen omtales som et sentralt medlem i det som er blitt kalt “gullalder-generasjonen” i norsk sosiologi. Han er spesielt kjent internasjonalt for sin fengselforskning, sitt store samfunnsengasjement og såkalte aksjonsforskning, blant annet gjennom intervjuer med innsatte på Ila landsfengsel. Deltok også selv som aksjonist, blant gjennom sultestreik for Stortinget i anledning Alta-utbyggingen på slutten av 70-tallet.

Han var i 1968 med på å stifte KROM – Norsk forening for kriminalreform, og har vært en aktiv bidragsyter til den kriminalpolitiske samfunnsdebatten gjennom 50 år.

Mathiesens har fått en rekke priser, annet Denis Carroll-prisen, Zola-prisen og æresprisen til Norsk sosiologforening. Hans bøker er ifølge universitetet blitt oversatt til svensk, dansk, tysk, engelsk, italiensk, spansk og kinesisk.

(Kilder: UiO/Wikipedia)