Etter flere års intens debatt, vedtok Frankrike å innføre forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Loven ble utformet etter inspirasjon fra tilsvarende lovgivning i Norge og Sverige.
Siden den gang har et stort antall franske prostituerte gått til sak mot den franske staten, med krav om at loven kjennes ugyldig. I 2019 konkluderte fransk høyesterett med at loven ikke krenket deres rett til privatliv. I kjølvannet av dette har mer enn 250 sexarbeidere klaget til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Norge intervenerte
Klagen rettet seg blant annet mot retten til privatliv etter artikkel 8, retten til liv og helse etter artikkel 2, og forbudet mot nedverdigende behandling etter artikkel 3.
Våren 2021 besluttet EMD å slippe klagene inn til behandling, og Norge var ett av to land som har intervenert til støtte for den franske lovgivningen. Det andre landet var Sverige, som har en tilsvarende lov som den norske.
Sist uke kom, omsider, avgjørelsen. Der konstaterer EMD at forbudet mot sexkjøp ikke strider med EMK. Retten legger stor vekt på at dette er et felt der det ikke finnes noen generell europeisk konsensus. Selve avgjørelsen foreligger kun på fransk, men i det engelske sammendraget referer domstolen at:
«human trafficking was currently the subject of heated debate, giving rise to wide differences of opinion at both European and international level, with no clear position emerging from these discussions. It therefore considered that the respondent State was to be granted wide discretion (“ margin of appreciation”) in this field.»
Må vurderes løpende
Domstolen fremhever at motargumentene, særlig knyttet til de prostituertes helse og sikkerhet, var grundig vurdert av fransk lovgiver, en nasjonal vurdering EMD ikke ønsket å overprøve.
De prostituerte anførte også at det ikke var bevilget nok penger til å følge opp med tiltak overfor prostiuerte som ble rammet av forbudet, men domstolen mener det uansett alt i alt ikke er grunnlag for å «call into question the legislature’s choice at the close of a democratic process and having regard to the legitimate aims pursued, particularly when that choice was intended to bring
about far-reaching societal changes, the effects of which would only be fully revealed over time.»
EMD tilføyer samtidig at nasjonalstatene har plikt til løpende å vurdere hensiktsmessigheten av slike forbud, for å kunne tilpasse lovgivningen etter eventuelle uønskede bivirkninger.
Avgjørelsen finner du her.
