En lekkasje av dokumenter fra PricewaterhouseCoopers viste hvordan eierselskaper i Luxembourg fikk tilsagn om lav eller ingen skatt i Luxembourg. Lekkasjen fikk i 2014 bred omtale også i Norge, under sekkebetegnelsen «LuxLeaks».

Offentliggjøringen av dokumentene ble gjort gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), som samarbeidet med over 80 journalister i 26 land for å gå gjennom de hemmelige skatteavtalene.

— Skatteetaten bruker et bredt spekter av kilder i sitt kontrollarbeid, og vil også være interessert i denne databasen, uttalte skattedirektør Hans Christian Holte til Aftenposten den gangen.

Siden den gangen er mannen som lekket dokumentene, en 45 år gammel fransk statsborger, dømt for brudd på taushetsplikten. Straffen ble 1000 euro i bot, og en symbolsk erstatning til PwC på én euro. Mannen klaget i 2018 straffen inn til menneskerettsdomstolen, og anførte at avgjørelsen krenket EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

Lekkasjen var en av flere store dokumentlekkasjer fra privat næringsliv det siste tiåret.

EMD kom i mai i år, med 5 mot 2 stemmer, til at mannen ikke hadde krav på vern som varsler, og at straffen ikke var uforholdsmessig. Retten la vekt på den nasjonale domstolens vurdering av at dokumentene ikke inneholdt «vital, new and previously unknown» informasjon.

Den tidligere PwC-ansatte har anket avgjørelsen, og nå har altså silingspanelet besluttet at varsler-spørsmålet skal heises til storkammer, med 17 dommere.