Fredag la regjeringen frem sitt forslag til ny forvaltningslov. Ett av de forslagene fra NOUen det var mye uenighet om i høringsrunden, var forslaget om å fjerne retten til erstatning for advokatkostnader dersom en klage fører frem.
Flertallet i utvalget mente at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik.
Bruker salærsatsen
Da loven ble fremlagt fredag, var forslaget om å droppe erstatning helt, lagt bort. For å begrense kostnadsnivået, har departementet i stedet lagt inn et forslag som ble fremmet av mindretallet i NOUen. Departementet skriver:
«Forvaltningen bør etter departementets vurdering ha noe større grad av kontroll over utgiftene til advokatbistand i sakskostnadssaker enn i dag. Departementet er enig med dette mindretallet i at en hensiktsmessig måte å sørge for slik kontroll er å dekke kostnader opp til den offentlige salærsatsen. Etter departementets syn er det rimelig at det offentliges ansvar for å dekke kostnader til advokatbistand i forbindelse med klager over forvaltningsvedtak begrenses på samme måte som når det innvilges fri rettshjelp eller oppnevnes offentlig forsvarer. Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelige grunner til at parter som får sakskostnader dekket etter hjemmelen i forvaltningsloven skal få dekket advokatbistand til en høyere salærsats enn det som tilkjennes for å sikre nødvendig juridisk bistand etter disse andre ordningene.
Flere høringsinstanser har spilt inn at det kan være vanskelig å få tilstrekkelig ekspertise til en pris tilsvarende den offentlige salærsatsen, og at mindretallets forslag dermed kan medføre at parten bare får delvis dekning for sine utgifter.
Departementet viser til at det ikke har holdepunkter for at det er vanskelig å rekruttere advokater til å ta oppdrag som kompenseres etter den offentlige salærsatsen i dag. Det vil videre kunne fastsettes andre utmålingsregler i særlovgivningen hvis det på bestemte rettsområder eller i visse sakstyper viser seg å være særlige behov.
Departementet slutter seg etter dette til forslaget om at utgifter til advokatbistand kan dekkes opp til den offentlige salærsatsen, se lovforslaget § 69 andre ledd.»
Vil mobilisere
Med mindre klagerne finner advokater som vil ta sivile oppdrag for 1300 kroner timen, vil de altså måtte regne med å sitte igjen med en egenandel, selv om de vinner frem,
– Dette er en sterk begrensning av foretak og privatpersoners mulighet til å håndheve sine rettigheter, sier leder av Advokatforeningen Siri Teigum. Hun varsler at foreningen vil mobilisere mot forslaget.
– Dette innebærer en prisregulering på advokattjenester, som medfører at parter ikke får erstatning for sine fulle advokatkostnader når det offentlige gjør en feil, og må oppheve et forvaltningsvedtak. Det er i tillegg slik at prisreguleringen som foreslås ligger lavere enn de priser regjeringsadvokaten belaster for sitt arbeid i slike saker. Slik kan vi ikke ha det.
– Men tross alt bedre enn NOUens forslag om å droppe erstatningen helt?
– Ja, det kan du si, men det er likevel en realitet at dette medfører at private parter vil få en sterkt begrenset mulighet til å gjøre sine rettigheter gjeldende når staten har gjort feil. Kostnadene og arbeidsmengden ved denne type prosesser kan være så omfattende at folk rett og slett vil avstå fra å forsøke å gjøre rettighetene sine gjeldende. Så dette er veldig uheldig, sier Teigum,
.jpg.jpeg?quality=85)
