Regjeringen åpner for å kutte muntlig bevisførsel

Straffeprosesslovutvalgets forslag til ny straffeprosesslov er fortsatt til behandling i Justisdepartementet etter høringsrunden i fjor. Men fredag la Regjeringen frem en proposisjon som berører ett av forslagene fra straffeprosessutredningen, nemlig spørsmålet om å redusere bevisumiddelbarheten i ankesaker.

Regjeringen ønsker en prøveordning i enkelte domstoler, for å teste hvordan det i praksis vil fungere å erstatte muntlige vitneforklaringer med et opptak av forklaringen som ble avgitt i første instans.

Forutberegneligehet

I proposisjonen skriver departementet:

«Flere vektige hensyn kan tale for at opptak bør tre i stedet for gjentatte forklaringer i annen instans. Det er for eksempel grunn til å tro at begivenhetsnære forklaringer er mer sannferdige enn forklaringer som avgis etter en tid, og dermed at gjenbruk av forklaringene i form av avspilling av opptak bidrar til bedre opplyste saker. Dersom det åpnes for middelbar bevisførsel i ankeinstansen, unngår man også at forklaringene tilpasses mellom rettsinstansene. At den som tidligere har forklart seg om et forhold og som opplever det som belastende å måtte forklare seg på nytt kan spares for denne påkjenningen, er også en viktig konsekvens av en gjenbruksordning. En annen side av en ordning med gjenbruk gjelder rettens saksstyring og forutberegnelighet i saksavviklingen. Avklares det at et opptak helt eller delvis skal spilles av, har man også kunnskap om hvor lang tid en forklaring vil ta, noe som vil øke forutberegneligheten og gjøre det enklere å planlegge rettsmøtene.

(...)

Siktemålet med forslaget her er å legge til rette for utprøvinger som antas å ville bli verdifulle ved vurderingen av Straffeprosessutvalgets forslag.»

Forsvarerne kritiske

I høringsrunden var aktørene delt i synet på redusert bevisumiddelbarhet. Advokatforeningen var svært kritisk, og uttalte blant annet at dette «bryter med en grunnpilar i vår straffeprosess – muntlighet». 

Påtalemyndigheten, samt de aller fleste domstolene, støtter i hovedsak forslaget.

Leder av Forsvarergruppen, Marius O. Dietrichson, tror ikke forslaget vil gi mer effektive rettssaker.

– Dagens ordning er det beste av to verdener. Domstolen får høre vitnet, og ikke bare et opptak av hva vitnet tidligere skal ha sagt. Det er tross alt vitnet som er beviset, og ikke nedtegnelser eller opptak av hva vitnet tidligere skal ha sagt. På den annen side, om vitnet før har forklart seg annerledes, det være seg for politiet eller tidligere rettsinstanser, så blir retten, ved dagens ordning, gjort oppmerksom på det. Og vitnet får anledning til å forklare endringen. På den måten blir saken klart best opplyst, sier Dietrichson.

– Drepende kjedelig

Han tror det det tvert om vil være mindre effektivt å bruke opptak enn umiddelbar vitneførsel.

– Saker går som regel raskere i ankeomgangen. Årsaken til det er at problemene for lagmannsretten gjerne er mer avgrensede, og spørsmålene som stilles er derfor mer rettede. Jeg stiller derfor spørsmåltegn ved kunnskapsgrunnlaget for endringen, om det overhode finnes, når det der hevdes at den vil være ressursbesparende.

Dietrichson er også bekymret for lekdommernes evne til å følge med på lange opptak. 

– Det vil være drepende kjedelig i lagmannsretten om en der kun skal sitte og høre på gamle bevisopptak. Vi som er fagpersoner kan nok leve med en mindre spennende arbeidshverdag. Men lekdommerordningen vår, som er en pilar i vårt rettssystem, krever nok at bevisbildet presenteres på en måte som gjør at oppmerksomheten ikke faller bort, sier Dietrichson.

Testes i nord

Etter departementets forslag er det retten som skal avgjøre om avspilling skal skje, men partene skal ha anledning til å uttale seg om spørsmålet.

I 2016 ble det bevilget 2 millioner kroner til en prøveordning med lyd- og bildeopptak i retten, og siden den gang er ordningen blitt testet i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Departementet skriver at det i første rekke er disse to domstolene som skal omfattes av den nye ordningen, men den foreslåtte hjemmelen åpner for at nye domstoler kan innlemmes i forskriften i fremtiden.

Av ressurshensyn følger departementet ikke opp Straffeprosessutvalgets forslag om at forklaringer skal nedtegnes dersom det ikke tas opptak.