Lovforslaget som ble sendt på høring torsdag har en lang og humpete forhistorie. Allerede i 2006 lanserte Justisdepartementet forslaget om elektronisk fotlenke som varetektssurrogat for første gang. Riksadvokaten var negativ, og forslaget ble ikke fulgt opp før i 2013. Da vedtok Stortinget, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg II, å innføre ordningen. Før lovforslaget rakk å tre i kraft ble det imidlertid regjeringsskifte, og regjeringen Solberg trakk da hele loven.
I 2016 fikk ordningen støtte av Straffeprosesslovutvalget, og i den påfølgende høringsrunden var også Riksadvokaten positiv. Dette resulterte i at regjeringen Solberg høsten 2020 lanserte loven på nytt, men da begrenset til å gjelde barn mellom 15 og 18 år.
Fram og tilbake
Forslaget fikk støtte fra de fleste høringsinstansene, selv om både Riksadvokaten og Kriminalomsorgen påpekte at det antakelig vil være aktuelt for svært få mindreårige. For det første er terskelen for å varetektsfengsle mindreårige særlig høy. For det andre vil slik «varetektsfengsling» sjelden oppfylle formålet med fengslinger begrunnet i bevisforspillelsesfare.
Høringen fra 2020 rakk aldri å munne ut i noe lovforslag, før det ble regjeringsskifte på nytt. Nå har regjeringen Støre sendt forslaget ut atter en gang, men nå i den originale versjonen: Elektronisk fotlenke skal kunne brukes som varetektssurrogat for alle aldersgrupper, ikke bare de yngste. I høringsnotatet skriver Justisdepartementet:
«Det er viktig å understreke at forslaget om oppholdspåbud med elektronisk kontroll er en alternativ form for gjennomføring av varetektsfengsling, som ikke endrer selve terskelen for varetektsfengsling. For å tydeliggjøre dette, foreslår departementet at regelen tas inn som et nytt sjette ledd i straffeprosessloven § 184. Den foreslåtte alternative gjennomføringsformen plasseres dermed ikke sammen med surrogatene nevnt i straffeprosessloven §§ 181 og 188.
(...)
Selv om departementet kan slutte seg til at det finnes mange tilfeller hvor oppholdspåbud med elektronisk kontroll ikke vil kunne erstatte fengsling, er det etter departementets vurdering likevel gode grunner til å åpne for at retten kan vurdere dette konkret i de enkelte tilfellene. Departementet ser ingen grunn til å utelukke noen fengslingsgrunnlag fra vurderingen, da sakene er så vidt forskjellige.»
Vil forenkle ungdomsstraffen
Det strandede lovforslaget den forrige regjeringen sendte på høring i 2020, inneholdt også en rekke endringer som var ment å forbedre ordningen med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Også disse plukkes nå opp i det nye høringsnotatet departementet har sendt ut.
I tillegg lanserer Justisdepartementet noen ytterligere endringer, blant annet for å innføre et tydeligere skille mellom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg foreslår departementet å redusere antallet hjemler for overføring av straffesaker til konfliktrådet.
«Forslaget har som formål å sikre en mer enhetlig praksis», skriver departementet.
Hele høringsnotatet finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)