Høsten 2018 nedsatte regjeringen et utvalg for å se på de norske rettshjelpordningene. Utvalget leverte sin NOU til daværende justisminister Monica Mæland (H) i 2020. I utredningen fremkom at andelen av befolkningen som kvalifiserer for rettshjelp er lavere i Norge enn i alle de andre nordiske landene utvalget hadde innhentet tall fra.
Som svar på dette foreslo utvalget å endre inntektsgrensene, og å knytte beløpet opp mot folketrygdens grunnbeløp. Dermed ville man unngå at inflasjonen årlig spiser opp terskelverdien, slik situasjonen har vært de siste 20 årene. Utvalgets forslag til nye økonomiske vilkår ville innebære at rettshjelpsordningen skulle omfatte 25 prosent av befolkningen.
Øker enda mer
Da regjeringen fredag, tre år senere, la frem proposisjonen om saken, er tallet blitt enda høyere. I sammendraget skriver Justisdepartementet at andelen som dekkes ordningen ventes å øke fra 16 prosent til 33 prosent, altså mer enn en dobling.
16 prosent var forøvrig også en kraftig økning, opp fra 9 prosent i 2021, som følge av at regjeringen endret terskelverdien både i fjor og i vinter.
Regjeringen foreslår nå en lang rekke forskjellige justeringer. Blant annet skal det, i stedet for separate krav til inntekt og formue, gjøres en samlet vurdering av søkerens betalingsevne. Man skal heller ikke telle med formue som er bundet opp i egen bolig.
– Forslaget vil føre til en mer rettferdig ordning. Slik det er nå faller man enten innenfor ordningen og får så godt som alt dekket, eller akkurat utenfor og man må dermed betale alt selv. Dette skarpe skillet fjernes med den nye ordningen. Samtidig er jeg opptatt av at de med lavest betalingsevne fortsatt skal være fritatt fra å betale egenandel, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding.
Vil bruke G
Forslaget om å knytte terskelverdien opp mot G følges også opp.
– Regjeringen ser at det å årlig justere grensen er helt nødvendig for å hindre at ordningen svekkes over tid. Vi foreslår nå en ordning som vil stå seg i framtiden. Forslaget vil imøtekomme det som har vært noe av den største kritikken mot ordningen, uttaler Mehl.
– Vårt viktigste krav
I proposisjonen er kostnaden beregnet å innebære en økning i budsjettposten på rundt 20 millioner pr år.
– I dag er jeg skikkelig glad, sier SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland. Han mener regjeringen gjør et krafttak for å styrke rettssikkerheten i Norge, og fremhever at dette var et krav SV stilte da de inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene i vinter.
– Vi er glade for at regjeringen følger opp budsjettavtalen med SV. Vi har prioritert å øke inntektsgrensen i alle budsjetter med regjeringen, for å muliggjøre en god nok rettshjelpslov. Det et er linjeskifte å knytte inntektsgrensen til 5 G. Da unngår vi at ordningen svekkes for hvert eneste år. Dette har vært vårt viktigste krav til en ny rettshjelplov. Nå skal vi gå inn i de andre detaljene loven, og ser frem til å behandle den i Stortinget, sier Unneland.
.jpg.jpeg?quality=85)