Spørsmålet om rettslig regulering av formuesforholdet mellom samboere har dukket opp med jevne mellomrom siden 70-tallet. I NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet konkluderte et utvalg ledet av tidligere justisminister Else Bugge Fougner (H) med at en egen samboerlov «utelukkende ville være av teoretisk interesse». En sentral innvending var vanskelighetene med å definere samboerskap.
Utvalgte rettigheter til samboende er i stedet blitt innarbeidet i annen lovgivning, senest i forbindelse med ny arvelov for noen år tilbake. I fjor vedtok imidlertid Stortinget enstemmig å be regjeringen utrede spørsmålet på nytt, etter initiativ fra Venstre.
Før helgen svarte regjeringen ut vedtaket, ved å nedsette et samboerlovutvalg. I mandatet fremkommer at utvalget ikke bare skal utrede lovgivningen, men også vurdere om det i det hele tatt bør lages en samboerlov. Om konklusjonen blir annerledes denne gangen enn i NOU'en fra 1999, gjenstår altså å se.
Disse skal delta
Lederen for det utvalget blir førsteamanuensis Katrine Kjærheim Fredwall fra privatretten ved UiO. Hun har bakgrunn som advokat i Thommessen og som lovrådgiver i Lovavdelingen, og ble i 2019 doktor på temaet «Familieformuerettens korreksjonsmekanismer». Med seg i utvalget får hun advokat Anders Lorvik Navjord fra Narvik og professor Asbjørn Strandbakken fra UiB.
– Ofte ser man at den økonomisk svakere parten i forholdet, som gjerne er en kvinne, kommer uventet dårlig ut økonomisk, når samboerne går frå hverandre. Slik kan samboerskapet bidra til utfordringer for likestillingen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Dette skal de vurdere
En grunnleggende forutsetning for en eventuell lovregulering skal ifølge vedtaket være at reglene er fravikelige. Ut over det står utvalget fritt til å foreslå ulike løsninger, heter det i mandatet. Ettersom arveloven nettopp er innført med egne regler for arv og uskifte mellom samboere, skal utvalget hoppe over dette nå.
Utvalget bes derimot særlig om å vurdere
- hvordan reglene kan gjøres fravikelige, inkludert eventuelle formkrav
- hvilke samboergrupper og formuesverdier som bør omfattes
- behovet for å supplere med regler for forholdene underveis i samboerskapet, som for eksempel opplysningsplikt om økonomiske forhold, rådighetsbegrensninger for felles bolig og innbo, og lignende
- behovet for regler om fordeling av verdier ved opphør av samboerskap
– Dette er ikke første gangen lovgiver henger etter på dette området. På 1970-tallet måtte det rettspraksis til for å endre formuesforholdet mellom ektefeller, nettopp fordi utviklingen i samfunnet hadde gått fortere enn loven. Heldigvis fikk Stortinget en hjelpende hånd fra Høyesterett, da de i 1975 slo fast i husmordommen at arbeid i hjemmet kunne gi medeiendomsrett til ekteparets felles bolig, sa stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til Rett24 i fjor vinter, da forslaget ble vedtatt
Helle mandatet finner du her.
