Poenget med kapitaliseringsrenten er at erstatning for fremtidige tap, som hovedregel, skal utbetales som engangsbeløp. Man må derfor regne ut hva et tap som først skjer om for eksempel 20 år, vil være verdt i dag. Jo høyere rente man legger inn, jo lavere blir den utbetalte nåtidssummen. Dette kalles kapitaliseringsrenten.
Riktignok satte Norges Bank nylig opp styringsrenten, for første gang på to år. Likevel ligger det generelle rentenivået i samfunnet svært lavt. Det ser ut til å skulle gjøre i lang fremtid. Dette i skarp kontrast til kapitaliseringsrenten for personskader i skadeserstatningsloven, som er på hele fire prosent.
Storkammerdom
Tallet fire stammer fra en høyesterettsdom fra 2014, der retten i storkammer – etter å ha hørt tre rettsoppnevnte sakkyndige økonomiprofessorer – satte renten ned fra fem til fire prosent. Renten hadde da vært fem prosent siden 1993.
I dommen skrev førstvoterende dommer Henrik Bull at det ville være en fordel om denne rentefastsettelsen ble flyttet over til departementet. Bull skrev:
«Det (...) ville komplisere og fordyre erstatningsoppgjørene dersom den generelle kapitaliseringsrenten til stadighet skulle justeres av domstolene. Den kapitaliseringsrenten man nå kommer frem til, må følgelig forutsettes å stå fast i lang tid. Det er derfor begrenset i hvilken grad man kan ta hensyn til at realavkastningen særlig på spareprodukter med lav risiko sannsynligvis vil være svært lav de nærmeste årene. Om kapitaliseringsrenten i stedet ble fastsatt ved lov eller forskrift, ville man kunne ha en mer fleksibel ordning i så måte.»
I januar i år la departementet frem forslag om akkurat det Bull ba om. Myndigheten flyttes til regjeringen. I juni ble lovhjemmelen vedtatt, og nå har departementet for første gang benyttet sin nye makt. I et høringsnotat som ble sendt ut onsdag, går departementet inn for at kapitaliseringsrenten skal kappes til 2,5 prosent. Det vil si at nåverdien av alle erstatningsutbetalinger for personskader stiger.
Ekstrautgift
I notatet fremkommer det at man i pasientskadesaker, der tap i fremtidig inntektsevne ofte strekker seg over flere tiår, regner med at renteendringen vil koste staten omtrent 135 millioner kroner i året. Forøvrig er det særlig forsikringsselskapene som vil få en ekstraregning, skriver departementet i høringsnotatet.
Dersom skadelidte er under vergemål, slik at erstatningen skal plasseres på bankkonto, skal det benyttes en lavere sats på 1,5 prosent. Logikken er at et bankinnskudd formodentlig vil betyr ekstra lav avkastning, sammenlignet med andre investeringer.
– Skadelidte med verge er en sårbar gruppe, som skal ivaretas på en god og riktig måte. Vi åpner derfor for at det kan fastsettes en egen rente for denne gruppen, som ikke har mulighet til å forvalte pengene sine på samme måte som andre, uttalte justisminister Monica Mæland i forbindelse med lovendringen.
Høringen finner du her.
