Hvor lang tid det tar fra en NOU avgis til departementet eventuelt sender den på høring, varierer stort. Men da Domstolkommisjonen i forfjor besluttet å fremskynde den delen av utredningen som dreide seg om antall tingretter, var begrunnelsen at det var behov for rask avklaring.

Nå, tre og en halv måned etter at utredningen ble overlevert til departementet, er fortsatt ingenting skjedd. Til sammenligning brukte departementet i fjor to og en halv måned på å sette igang høringen på forslaget til en helt ny forvaltningslov.

Men der forvaltningsloven inneholdt få kontroversielle forslag, har forslaget om å redusere antall tingretter (inkludert byfogden i Oslo) fra 60 til 22 vært en distriktspolitisk brannfakkel.

Nytt forslag

Nå opplyser Justisdepartementet til Rett24 at tidsbruken har en årsak. Departementet vurderer nemlig å lansere en egen vri på kommisjonens utredning.

– Regjeringen vil snarlig sende NOU'en på høring. Regjeringen vurderer å komme med et alternativt forslag til kommisjonens forslag, opplyser departementet.

Et tema som gjentatte ganger er blitt reist siden kommisjonen la frem forslaget i oktober, er spørsmålet om å finne et kompromiss der man i større grad skiller mellom rettskretser og rettssteder. Altså slik at én tingrett i langt større grad enn i dag kan ha lokale kontorsteder.

Rett24 har spurt departementet om hva slags alternativt forslag regjeringen ser for seg. Dette har foreløpig ikke latt seg besvare, men sist uke møtte justisminister Jøran Kallmyr til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

kallmyr høring nav
Kallmyr møtte til høring sist uke.

Temaet var Riksrevisjonens knusende rapport om effektiviteten i domstolene, og i høringen var antall rettssteder noe Kallmyr kom tilbake til gjentatte ganger. I sitt frie innlegg sa Kallmyr blant annet:

«I tillegg foreslår domstolene å redusere dagens 59 rettskretser til 22. Og i tillegg har de forslag om en reduksjon av antall rettssteder. Men jeg ser en prinsipiell forskjell på forslaget om reduksjon av rettskretser og antall rettssteder, for rettskretsene handler mer om å skape en større fleksibilitet og gjøre domstolen i stand til å kunne ivareta bedre kvalitet og rettssikkerhet, mens antall rettssteder i stor grad har noe med økonomi å gjøre. Derfor ser jeg en litt prinsipiell forskjell på de to.»

Kallmyr gikk deretter videre til å snakke om sine hjemtrakter på mørekysten.

«La oss ta Møre og Romsdal, som er et fylke jeg kjenner godt. Der har man fire rettssteder. Det betyr at når det er for mange saker i Ålesund (...) – mens i Molde har man for få saker i akkurat den perioden, da kan man sende over en dommer fra Molde uten at man trenger å gjøre mange vedtak rundt dette. Da kan man styre det mye mer aktivt, slik at man likevel har kapasitet i Ålesund tingrett. Det betyr altså ikke at verken tingretten i Volda, Ålesund, Molde eller Kristiansund i utgangspunktet trenger å bli berørt i det hele tatt, men at man da kan lokalisere mannskapet sitt slik at man får tatt unna toppene.»

Arbeidsplasser

I høringens spørsmålsrunde ville stortingsrepresentant Magne Rommetveit (Ap) vite hvorfor man ikke bare kunne lage et system for overføring av saker fra overbelastede domstoler til andre domstoler med ledig kapasitet. «Jeg lurer da litt på om disse rettskretsene har noe med det å gjøre», spurte Rommetveit. Justisministeren svarte:

«Hvorfor ikke bare lage et system som gjør at man kan overføre saker mellom domstolene? Det er ny struktur, det! Så enkelt er det. Hvis vi skal holde på domstolloven, slik den er nå, og få et system der vi kan overføre sakene, må vi gjøre noe med rettskretsene. Hvis ikke må vi endre loven. For hvis ikke greier vi aldri å få til noen saksflyt. Så der har man egentlig et valg. Og som sagt: Struktur har ingenting med arbeidsstedene å gjøre, det har ingenting med arbeidsplassene å gjøre, det har ikke noe med at man skal legge ned noen rettssteder – bare for å understreke det.»

Også domstoladministrasjonens styreleder, Bård Tønder, har åpnet for at en økning i antall rettssteder ville være et naturlig kompromiss, for å få på plass en ny struktur. I en kronikk på Rett24 i november, skrev Tønder:

«Folks reiseavstand til sin domstol avhenger ikke av hvor mange domstoler vi skal ha og hvor store rettskretsene skal være. Det avgjørende er i hvilken grad det etableres rettssteder – bemannede eller ubemannede – utenom det stedet der domstolene har sine seter. I Sogn og Fjordane har vi f.eks. i dag, foruten hovedsetet i Førde, et bemannet rettslokale i Sogndal og et ubemannet i Nordfjordeid. (...) Med muligheten for å etablere rettssteder – gjerne ut over det som er foreslått av Domstolkommisjonen – bør forholdene ligge vel til rette for gode kompromisser for en god og langsiktig løsning.»

Opprinnelig skulle hele Domstolkommisjonens utredning være ferdig sommeren 2020, men strukturdelen ble altså fremskyndet til 2019.

Kommisjonens leder, Yngve Svendsen, opplyser at resten av utredningen vil bli fremlagt før sommeren, som planlagt. Her vil kommisjonen behandle spørsmål om dommernes uavhengighet, teknologiutviklingens betydning, spesialisering og sakskostnadsnivået.