Den offentlige rettshjelpssatsen har i årtier vært en salderingspost for skiftende regjeringer. Utviklingen kulminerte med at forsvarsadvokatene gikk til streik i fjor, der de nektet å påta seg straffesaker for Høyesterett.
Det er i hovedsak to utfordringer som ligger på bordet når rettshjelpssatsen justeres. Den ene utfordringen handler om et klasseskille i sivile saker, et klasseskille som vokser hver gang rettshjelpssatsen underreguleres, slik at utsatte gruppers rettssikkerhet blir stadig svakere. Det gjelder ikke bare i saker mellom private parter med ulikt styrkeforhold, men også i saker om et individs grunnleggende rettigheter, med den ressurssterke staten som motpart. Den andre utfordringen handler om maktbalansen mellom staten og borgerne i straffesaker. En maktbalanse som er en viktig forutsetning for rettferdig rettergang, slik at man sikrer den tiltaltes rettigheter og hindrer feilaktige domfellelser.
Salærrådet
For å få slutt på forsvarsadvokatenes streik, inngikk Justisdepartementet i fjor en avtale med Advokatforeningen, der det uttrykte målet var å øke salærsatsen til et bærekraftig nivå. Til det formålet ble det opprettet et uavhengig og faglig tungt Salærråd, med mandatet til å foreslå bærekraftige justeringer av rettshjelpssatsen, år for år.
Salærrådet baserer sine anbefalinger på innspill både fra departementet og Advokatforeningen, men har rik anledning til å hente inn informasjon fra alle relevante miljøer. Fjorårets anbefaling var grundig og god, og den gir uttrykk for hva som faglig sett representerer en bærekraftig sats. Den bekreftet at dagens rettshjelpssats ikke er bærekraftig. Derfor var vi skuffet over at Justisdepartementet ikke fulgte anbefalingen, men valgte en betydelig lavere – og dermed fortsatt ikke bærekraftig – sats.
Priorieringer
Vi velger å tro at dette skyldtes at regjeringen allerede hadde lagt frem sitt statsbudsjett da salærrådets første anbefaling var klar. I år kjenner regjeringen anbefalingen i god tid før statsbudsjettet legges. Dersom regjeringen i år ikke legger opp til å nærme seg Salærrådets anbefaling, har den ikke annet å skylde på enn sine egne prioriteringer. Rettssikkerhet i straffesaker, og for utsatte grupper i sivile saker, er i så fall ikke viktig nok.
