I en tingrett på Østlandet ble det satt en slags rekord i norsk rettsmeklingshistorie i 2020. En entreprisesak med tvistesum på ca. en milliard kroner fordelt på 350 krav og motkrav, ble løst gjennom rettsmekling. I retten var det satt av 52 uker til den ordinære behandlingen. I rettsmeklingsprosessen ble det meklet totalt 10 dager med partene til stede. I tillegg ble det avholdt 19 digitale møter av ulik varighet og med ulik parts- og meklersammensetning. Den endelige løsningen endte på ca. 300 000 000 kr.
Dyrt og belastende
Dette eksemplet illustrerer flere fordeler med rettsmekling. Det første åpenbare er tidsbesparelsen som mekling kan medføre for både parter og domstoler. I denne entreprisesaken ville dommere, parter og advokater brukt over ett år i tingretten, med påfølgende ankeadgang til lagmannsretten. Dette betyr enorme kostnader, både økonomisk og psykisk. Advokatene skal ha betalt for hver dag i retten. I tillegg kommer alle de personlige belastningene.
Omdømmerisiko for bedrifter
Selv om de psykiske belastningene ved å være part i en rettssak gjerne er større for privatpersoner, vil det også være krevende for firmaene i entreprisetvister. Kanskje kan omdømmet bli skadet. Kanskje kan viktige relasjoner mellom bedrifter bli skadelidende og fremtidig samarbeid vanskeliggjort. Ringvirkningene av langvarige rettstvister kan bli store. Det forstyrrer også ofte den daglige driften i de berørte firmaene.
Raskere saksbehandling
Samfunnsmessig blokkerer også slike store saker domstolenes kapasitet i lange perioder. Rettsmekling gir derfor også besparelser for domstolene. Gulating lagmannsrett har estimert at rettsmeklingsarbeidet ved domstolen har gitt besparelser på inntil tre dommerårsverk per år siden rettsmeklingen ble profesjonalisert hos dem i 2013. Andre domstoler viser til liknende besparelser, og dette er også en viktig grunn til at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av domstolene anbefalte økt bruk av rettsmekling som måte å effektivisere saksbehandlingen på. Av samme grunn får vi også en lovendring i tvisteloven som trår i kraft 1. juli med det klare formål å øke antallet rettsmeklinger i norske domstoler Prop. 34 L (2022–2023) (regjeringen.no).
Rettsmekling åpner for kreative løsninger
En annen fordel med rettsmekling er muligheten for kreative løsninger (- Rettsmekling åpner for mer særegne og kreative løsninger (advokatbladet.no)) Entreprisesaken over synes ved første øyekast å være et eksempel på det motsatte, nemlig at partene kun har inngått et enkelt kompromiss på ca. 1/3 av hovedkravet. En studie av norske og danske rettsforlik i 2014 viste at ca. 50 % av forlikene hadde kreative elementer (Creativity in Court‐Connected Mediation: Myth or Reality? - Adrian - 2014 - Negotiation Journal - Wiley Online Library. Det betyr at den andre halvparten av forlikene ikke var kreative, og ofte var løsningen knyttet til et pengebeløp, slik som i forliket nevnt over. Et ensidig fokus på løsninger gjør imidlertid at en kan miste en annen type kreativitet av syne, nemlig muligheten for kreativitet i selve håndteringen av saken. En «myte» i meklingssammenheng er at mekling kun er knyttet til «pruting», ved at mekleren går mellom partene i særmøter og forsøker å få dem til å komme frem til en mellomløsning mellom deres (ofte) ekstreme krav. Dette er både en overforenkling av hva rettsmekling er – og en undervurdering av hvilket potensial det er i selve meklingsprosessen.
Organisering av entreprisesaken på Østlandet
I entreprisesaken på Østlandet var det totalt 350 krav og motkrav. For å gjøre en slik sak håndterbar er det behov for en strukturering av tvistens ulike tema. I meklingen ble det oppnevnt en rettsmekler fra domstolen (en dommer) og to med-meklere med relevant fagkompetanse for saken. I denne saken ble det avklart at det fantes tre ulike typer krav. 1) «Små pengekrav» (225 krav under 400 000 kr), 2) «Større pengekrav» (alle krav over 400 000 kr) og 3) tekniske krav (kalt «ingeniørkrav»). Denne kategoriseringen var viktig fordi det avgjorde løsningsformen. Partene ble enige om at de små pengekravene kunne løses administrativt i de respektive organisasjonene uten meklere eller advokater. Av de store pengekravene på over 400 000 kr, ble det skilt ut en rekke «ingeniørkrav», der partene ble enige om at kravene kunne løses av teknisk nøkkelpersonale fra partenes organisasjoner med bistand fra rettens to oppnevnte med-meklere. De siste kravene ble løst dels gjennom ordinær rettsmeklingsprosess, og dels etter samme modell som for «ingeniørkravene». Midt i denne prosessen slo også pandemien til. Meklingen ble derfor gjennomført som en kombinasjon av digitale og fysiske møter. Den brå overgangen til digitale møter var på dette tidspunktet også en slags prosessinnovasjon og har i ettertid blitt en del av verktøykassen til domstolenes meklere. Etter 10 dager med fysisk mekling og 19 digitale rettsmeklingsmøter var avtalen komplett. Beløpet på 300 000 000 kr var derfor ikke et resultat av en drakamp om hvert enkelt element, men resultat av en kompleks prosess der ulike grupperinger i organisasjonene ble koblet på der det var hensiktsmessig. Og alt dette ble gjort i dialog med partene og advokatene.
I store entreprisetvister og andre større tvistekompleks kan antallet tvistepunkter eller parter fort tåkelegge mulighetsrommet for enighet. Det blir vanskelig å holde orden og finne frem til et felles mål. Egentlig kan det samme skje i mange andre typer konflikter der det er stor avhengighet. I oppgjør etter samlivsbrudd kan listen være lang over alt det tvistes om, og detaljeringen kan gå ned til fordeling av kulegriller og utemøbler, bare for å nevne noe. Også her kan alle uenighetene skape «tåke» og det er behov for en hjelper til å lage struktur i kaoset. Norske rettsmeklere er drillet på å være hjelpere i slike prosesser. I en rettsmekling kan derfor partene få hjelp til å identifisere og lage et system i konflikter, som kan bidra til å koble sammen rette parter på begge sider av bordet, på en slik måte at de lettere kan finne en løsning. På denne måten kan det være mye kreativitet gjemt bak et pengebeløp i et resultat i en rettsmekling. Mulighetsrommet er derfor mye større i komplekse tvister enn det man ved første øyekast skulle tro.
