84 rettspsykiatrisk sakkyndige har sendt et felles opprop til Justisdepartementet. Her forklarer to av dem hvorfor.

Siden november i fjor har Advokatforeningen gjennomført en aksjon hvor de nekter å føre saker for Høyesterett. En rekke sakkyndige har underskrevet et opprop hvor vi støtter Advokatforeningens aksjon, og det er nettopp oversendt Justisdepartementet.

Advokatenes aksjon skyldes to ting. For det første har de ikke forhandlingsrett på linje med det de aller fleste andre alminnelige arbeidstakere har. Det er justisdepartementet som fastsetter timesatsen etter det som heter salærforskriften. For det andre ligger takstene for advokatene som prosederer i straffesaker langt under hva øvrige advokater honoreres med i både sivile- og erstatningssaker. Norske straffesaksadvokater får langt mindre pr time enn hva både svenske og danske advokater gjør.

Advokatforeningen er sterkt bekymret for at rettsikkerheten står på spill. Det er en risiko for at mindre dyktige advokater tar saker mot betaling fra det offentlige, fordi advokater med mer erfaring kan få betydelig bedre betalt i andre deler av markedet.

Også sakkyndige, både innen rettspsykiatri og det barnefaglige, får våre takster regulert av samme salærordninger som advokatene. Til tross for en liten årlig økning (fra 2021 til 2022 økte satsen fra 1085 til 1121 kroner) har vi fått redusert takstene til det halve for å reise til ulike steder for samtaler eller rettsmøter. Dersom en sakkyndig er offentlig ansatt, blir takstene redusert med 20 prosent. Satsene vi får skal dekke alt fra feriepenger, pensjon og sykelønn til kontorutgifter, så netto fortjeneste pr time er langt ifra er så høy som den ved første blikk kan se ut som.

Slik som Advokatforeningen er bekymret for rekrutteringen innen sitt fagfelt er vi også urolige for rekruttering av erfarne psykiatere og psykologer til sakkyndighetsarbeidet. I konkurranse med andre områder, som vurderinger for forsikringsselskaper, NAV og veiledningsoppdrag, kommer sakkyndighetsarbeidet tapende ut med en vesentlig lavere honorering.

Til nå har Advokatforeningens krav blitt avvist. Betyr det at regjeringen ser på det arbeidet advokater og sakkyndige gjør i norske rettssaler som annenrangs virksomhet?

Det spiller tilsynelatende liten rolle for regjeringen at de som utfører oppdrag for strafferetten som advokater og sakkyndige holder høy faglig standard. Ergo betyr det at rettssikkerheten til sårbare mennesker ikke prioriteres av Støre-regjeringen.

På vegne av de 84 sakkyndige som har signert oppropet.