I lys av en rekke saker som vekket stort engasjement i befolkningen, inkludert Mahad-saken, ba Stortinget i mai 2017 regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerskapsloven. Det ble vedtatt at tilbakekall av statsborgerskap gitt på grunn av uriktige opplysninger, skulle skje ved dom. Intensjonen var et klart løft av rettssikkerheten.

Saken om bioingeniøren Mahad viste at saker om tilbakekall av statsborgerskap er omfattende og tidkrevende, og ikke minst svært inngripende. Hans sak, og flere andres, synliggjorde behovet for å styrke rettsvernet til de norske statsborgerne som risikerte tilbakekall. Stortinget mente domstolsbehandling ville være nettopp en slik rettssikkerhetsgaranti.

Likevel har Kunnskapsdepartementet endt opp med å foreslå at vurderingen fortsatt skal ligge hos utlendingsforvaltningen. Ettersom regjeringen har valgt å trosse Stortingets anmodning, er det viktig at lovforslaget fortsatt oppfyller Stortingets intensjoner om økt rettssikkerhet.

Tidligere gjaldt en ulovfestet vurdering av om tilbakekall er forholdsmessig, hvor borgerens tilknytning til Norge ble holdt opp mot forholdets alvor. Som et alternativt tiltak for bedre rettssikkerhet, har regjeringen foreslått å lovfeste denne vurderingen. Imidlertid gir ikke forslaget et klart svar på om all tilknytning skal vektlegges, eller om vurderingen skal være den samme som i utvisningssaker. I forslaget fra Kunnskapsdepartementet er det ikke uttrykkelig tatt stilling til denne betydelige nyansen, selv om flere instanser har påpekt problemstillingen i sine høringssvar.

Forholdsmessighetsvurderingen som foretas i saker om utvisning anerkjenner bare tilknytning til Norge dersom tilknytningen er opparbeidet før lovbruddet fant sted. Problemet med å anvende samme vurdering i saker om tilbakekall av statsborgerskap, er at det angitte lovbruddet ofte har funnet sted svært tidlig i norgesoppholdet. Det kan for eksempel ha skjedd under asylintervjuet, hvor søkeren kan ha oppgitt å være 16 år heller enn 18 år. Ettersom problemstillingen ikke er drøftet, risikerer man at sterk tilknytning til Norge ikke får betydning overhodet.

En beregningsmodell med samme system som i utvisningssaker, medfører at all botid i Norge er mer eller mindre uten betydning dersom de uriktige opplysningene ble gitt ved ankomst til Norge. Som i Mahad-saken, kan dette føre til at noen som har bodd over 20 år i riket, ikke regnes for å ha tilknytning til Norge. Dermed vil det trolig heller ikke anses uforholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet.

Konsekvensen av denne usikkerheten i lovforslaget, er at det i praksis blir utlendingsforvaltningen som tar stilling til hvilken tilknytning som skal vektlegges.

For at forholdsmessighetsvurderingen skal styrke rettssikkerheten, er det helt avgjørende at den skjer på bakgrunn av reell tilknytning. Det innebærer at all faktisk tilknytning må tillegges vekt, og ikke bare tilknytning opparbeidet før det begåtte lovbruddet. Dersom Stortingets politikere fortsatt anerkjenner behovet for økt rettssikkerhet, er det viktig at denne nyansen kommer frem under behandlingen av forslaget.

I 2017 så Stortinget et presserende behov for å styrke rettssikkerheten i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Nærmere 1500 saker er berostilt i påvente av nytt regelverk, og mange har ventet i årevis på en avklaring av sin sak. Når de siste rundene av behandlingen nå går mot slutten, er det viktig at politikerne husker hvorfor de startet denne prosessen.

Norsk statsborgerskap skal gi trygghet, og ikke bare for dem som ble født norske.

Stortingskomitéen har frist til 26. november med å avgi innstilling, følg saken her.