Sist uke la regjeringen frem sitt forslag til delvis reversering av domstolsreformen fra 2021. Ett av grepene er å la Hardanger tingrett gjenoppstå på Lofthus.

Les: Slik vil regjeringen dele opp seks domstoler – og bytte navn på en sjuende

Hardanger tingrett var før reformen en av landets minste domstoler. For å gi den mer å jobbe med, har regjeringen foreslått at kommunene Voss og Samnanger, som før reformen i 2021 soknet til Bergen tingrett, skal flyttes dit.

Annonse

Vi opplever økt oppdragsmengde og søker en rekke nye Wiersholm-kollegaer i Trondheim for å styrke teamet!

Lenger kjørevei

Tinghuset på Lofthus ligger omkring to timers kjøring fra Samnanger. Til Bergen tar det derimot en snau time. Det betyr at innbyggerne i Samnanger, om reformen vedtas, vil måtte kjøre mer enn dobbelt så langt som i dag for å oppsøke et bemannet rettssted. 

Sorenskriver i Hordaland tingrett, Håkon Rastum, opplyser at de i dag har et ubemannet rettslokale i Norheimsund, som bare er en halvtime fra Samnanger, men at oppgaver som krever bemanning, vil måtte skje i Lofthus.

– Hvis innbyggerne i Samnanger skal til domstolen for noe annet enn rettsmøte, så vil de få lengre reisevei enn i dag. Typisk hvis de skal gjennomføre et skifte, ved notorialforretninger, deponering av testamenter, eller lignende. Vi tilbyr også hjelp til å sette opp stevninger, og selv om dette helst gjøres digitalt, så er det en del som kanskje ikke er så digitale, som ønsker å gjøre det ved personlig oppmøte, sier Rastum.

Innbyggerne i Voss kan i dag velge om de vil bruke tinghuset i Bergen eller Lofthus til denne typen oppgaver, men vil for fremtiden kun kunne benytte Lofthus, som er nærmest.

Rastum mener Hordaland tingrett har benyttet den nåværende domstolsstrukturen til å overføre mye skriftlig saksbehandling til å fylle opp tilgjengelig kapasitet ved de mindre rettsstedene.

– I tillegg er det en god del rettsmøter som er blitt flyttet fra Bergen, Vaksdal og Bjørnefjorden, til Voss eller Norheimsund, med dommer fra Lofthus. De sakene skulle ellers gått i Bergen. Dette skjer enten fordi partene har ønsket det, for å få dem raskere opp, eller for å utnytte ledig kapasitet på dommer i Lofthus. Dette vil vi ikke kunne fortsette med etter en deling, sier Rastum.

Ordføreren er positiv

Ordføreren i Samnanger, Karl Bård Kollbotn (FrP), er ikke bekymret for den økte reisetiden.

– Det er jo ikke vedtatt, og vi har vel et ord med i laget om vi vil eller ikke vil.

– Akkurat det er vel litt uklart?

– Vi som kommune må jo få bestemme dette selv. Dette må være opp til den enkelte kommune. Når det er sagt, så ser jeg personlig positivt på å orientere meg østover, og det tror jeg mange er enig i. Det er bra å bygge et maktsentrum utenom Bergen sentrum, og det er en fordel å spre offentlige tjenester. Lovverket er jo det samme om du blir dømt her eller der, så vi ser ikke på dette som noe negativt. Det er jo dessuten gjerne større pågang i Bergen, med lenger ventetid og mer kø, sier Kollbotn.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Protester på Hønefoss

En gruppe som, i motsetning til ordføreren i Samnanger, er lite begeistret for regjeringens reformforslag, er de ansatte på tinghuset i Hønefoss.

Hønefoss, tidligere kjent som Ringerike tingrett, ligger i dag under Ringerike, Asker og Bærum tingrett, men er av regjeringen foreslått overført til en helt ny enhet. Denne skal hete Ringerike og Hallingdal tingrett, og ha rettssteder i Hønefoss og Nesbyen.

I en felles uttalelse fra dommerne og de administrativt ansatte på Hønefoss, skriver de at endringen etter deres syn vil føre til at de samlede ressursene blir «vesentlig redusert sammenlignet med dagens situasjon».

«Vi opplever i dag ved å være en del av en større domstol at vi har oppnådd større fagmiljø, større fleksibilitet, felles ressurser som vi ikke har hatt tidligere som IKT, førstelinje/administrasjon og bistand med pressehåndtering ved større saker», skriver de ansatte, og påpeker at de ikke på forhånd har hatt mulighet til å uttale seg om det nye forslaget.

«Den nye domstolen vil (...) være liten og sårbar, og man vil miste det brede fagmiljøet og den fleksibiliteten dagens struktur gir», tilføyer de lokalt tillitsvalgte fra NTL, Parat og Dommerforeningen, som ber Stortinget om ikke å vedta forslaget.