Riksadvokaten delegerer påtalekompetansen nedover i stor skala

Det er klart etter at Riksadvokaten mandag publiserte et nytt rundskriv.

Kjernen er at mesteparten av de sakene som i dag, i utgangspunktet, skal påtalebehandles av riksadvokatembetet, heretter skal avgjøres endelig av statsadvokatene.

Samtidig skal en lang rekke av de sakene som i dag avgjøres av statsadvokatene, avgjøres endelig av politiadvokatene.

Få saker igjen på toppen

Rundskrivet fastslår at Riksadvokaten ikke lenger skal behandle grove narkotikaforbrytelse under særdeles skjerpende omstendigheter, grov voldtekt og grov voldtekt av barn under 14 år. For voldtektene er det gjort unntak for saker med døden følge.

Det betyr at riksadvokatembetet i hovedsak sitter igjen med drapssaker og organisert kriminalitet, samt en rekke ikke veldig ofte benyttede hjemler om terror, kapring og diverse annet.

Listen over straffesakstyper som flyttes fra dagens statsadvokatnivå og ned til politiet er lang (se nederst i saken), og inkluderer blant annet seksuelle overgrep mot barn. Dette til tross for at Advokatforeningen under høringen et stykke på vei frarådet dette.

Under høringen skrev Advokatforeningen at det etter deres syn styrker kvaliteten til en sak at den vurderes på mer enn ett nivå, og at delegasjonen vil innebære en mindre grundig behandling. «Advokatforeningen er derfor tilbakeholden med å gi sin tilslutning til en generell delegasjon av de mer alvorlige sakene», het det i høringsuttalelsen.

Testet ut i flere år

– Det nye rundskrivet om generell delegasjon fra riksadvokaten til statsadvokaten er i samsvar med rundskrivet som kom i tilknytning til ikrafttredelsen av straffeloven fra 2005 og etterfølgende praksis. Det betyr at vi nå har sju års erfaring med delegasjon i enkeltsaker. Forskjellen er at mens dette før ble vurdert fra sak til sak, blir delegasjonen nå gjort generell, sier førstestatsadvokat Katharina Rise hos Riksadvokaten.

Hun opplyser at det i fjor ble tatt ut 55 tiltaler ved riksadvokatembetet, mot 168 i 2017. For statsadvokatene blir endringen betydelig større.

– Vi hatt en grundig gjennomgang av hvilke saker som skal delegeres. Det har vært en prosess der embetslederne har vært involvert i de valg som er gjort, og der vi også har hatt en høringsrunde blant aktørene. På den bakgrunn, blant annet etter innspill fra Advokatforeningen, har vi utsatt ikrafttredelsen av delegasjonen når det gjelder mishandling i nære relasjoner. Når vi har falt ned på disse bestemmelsene, er det samtidig slik at det ikke er gitt at statsadvokatene må bruke delegasjonskompetansen de har. Statsadvokatene har stor frihet til å iverksette tiltak etter behov, og trekke kompetanse tilbake på enkelte felter, dersom de mener det er grunn til det.

Statsadvokatene får nye oppgaver

– Det er en stor mengde saker som nå ikke lenger vil bli behandlet av statsadvokatene, hva er det meningen at de skal bruke den frigjorte tiden på?

– Det som ligger i dette fra politisk hold, er at statsadvokatene skal drive målrettet fagledelse, og bidra til kompetanseheving. De skal i mye større grad enn i dag bruke tiden sin til å følge opp påtalemyndigheten i politiet. Vi vet det i dag er store variasjoner i muligheten til å holde fagdager, gjøre kvalitetsundersøkelser, og å følge opp den enkelte påtalejurist. I tillegg ser vi at det finnes enkelte sakstyper der også statsadvokatene har behov for å øke kompetansen, for eksempel innen arbeidslivskriminalitet, som er et prioritert område.

– Så statsadvokatene blir mindre operative?

– Denne delegasjonen innebærer ikke at statsadvokatene skal redusere sin aktoratbelastning, men kanskje skal de gå i retten med en litt annen type saker enn de tradisjonelt har gjort. I dag aktorerer statsadvokatene mest grov vold, grov narkotika og seksualforbrytelser. Fremover vil statsadvokatene kanskje i større grad aktorere områder som arbeidslivskriminalitet, IKT-krim og menneskehandelsaker. Dette er saker som er definert som høyt prioritert, selv om de kanskje har lavere strafferamme. Hensikten er at påtalemyndigheten skal bli mer fleksibel i møtet med dagens kriminalitetsbilde, sier Rise.

Dette er listen

Sakene som fra 1. juli generelt delegeres fra statsadvokatene til politiet er:

• § 189 a om grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted
• § 190 første ledd om ulovlig befatning med skytevåpen mv.,
• § 191 jf. § 190 første ledd om grov ulovlig befatning med skytevåpen mv.,
• § 202 om identitetskrenkelse
• § 221 om uriktig forklaring, unntatt når forklaringen er avgitt til retten i straffesak eller til politiet,
• § 251 første ledd om tvang
• § 254 om frihetsberøvelse,
• § 264 om grove trusler, unntatt når handlingen er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne,
• § 265 om særskilt vern for enkelte yrkesgrupper,
• § 267 b om grov deling av krenkende bilder mv.,
• § 272 om grov kroppskrenkelse, unntatt når handlingen har hatt døden til følge eller er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne,
• § 282 om mishandling i nære relasjoner (utsatt, i kraft først om et år)
• § 286 om vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper,
• § 296 om seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon,
• § 302 om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år,
• § 304 om seksuell handling med barn under 16 år,
• § 305 om seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år,
• § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige,
• § 310 om fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn,
• § 311 første ledd om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
• § 325 om grovt underslag,
• § 327 om ran,
• § 330 om utpressing,
• § 331 om grov utpressing,
• § 341 om forbund om hvitvasking,
• § 344 om grov ulovlig bruk av løsøre,
• § 375 om forsikringsbedrageri,
• § 376 om grovt forsikringsbedrageri,
• § 379 om grovt skattesvik,
• § 386 om krenkelse av sikkerhetsrett,
• § 401 om uforsvarlige økonomiske disposisjoner,
• § 402 om kreditorbegunstigelse,
• § 403 om hindring av dekning til en enkeltforfølgende kreditor,
• § 404 om formuesforringelse ved insolvensfare,
• § 405 om grov formuesforringelse,
• § 406 om grovt uaktsom formuesforringelse ved involvens mv.,
• § 407 om unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud,
• § 408 om boforringelse under fellesforfølgning, og
• § 409 om grov boforringelse under fellesforfølgning.
• Det samme gjelder overtredelse av følgende bestemmelser i spesiallovgivningen: 9 dyrevelferdsloven § 37 første ledd – laksefiskeloven § 49 første ledd – naturmangfoldloven § 75 første ledd – matloven § 28