Diskusjonen om politiets adgang til å bruke tvangsmidler mot personer som er mistenkt for bruk og besittelse av narkotika eksploderte i vår. Bakgrunnen var debatten om rusreformen, der mange i både politiet og påtalemyndigheten argumenterte med at en avkriminalisering ville redusere politiets mulighet til å bruke tvangsmidler.

Dette er et argument riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har avkreftet. Som en konsekvens av diskusjonen, har Maurud bedt statsadvokatene kartlegge hva som egentlig har vært praksis på dette området.

Les: Politiet kan ha drevet ulovlig ransaking i årevis

Maurud har nå gjennomført flere møter med den øvrige påtalemyndigheten om problemstillingen. Først med politimestrene, deretter med påtalelederne i politidistriktene, og nå senest med lederne for statsadvokatembetene.

– Ikke inntrykk av uenighet

– Det var påtalelederne som inviterte meg til sitt møte, og det var en fin anledning for meg til å blant annet snakke om brevet mitt, hvor jeg klargjør de rettslige rammene for tvangsmiddelbruk.

– Og ble det klart følte du?

– Nå vil mitt brev bli ytterligere fulgt opp overfor politiet av statsadvokatene, men når det er sagt, har jeg ikke inntrykk av at det er noen egentlig uenighet i påtalemyndigheten om brevets innhold.

Les: Stopper ransaking av mobiltelefon ved mistanke om rusbruk

– I den utstrekning det hersker usikkerhet der ute, tror jeg det først og fremst knytter seg til den varslede kartleggingen av praksis, og mer konkret hva undersøkelsen skal gå ut på. Vi diskuterte litt rundt dette, og snakket også generelt om utøvelse av legalitetskontroll, og hvordan denne rent praktisk kan gjøres bedre. Og så var det en del spørsmål rundt den praktiske betydningen av brevet for politiets etterforsking av narkotikasaker.

– Og hva var svaret på det?

– Hovedbudskapet fra min side er at politi og påtalemyndighet antageligvis må vie større oppmerksomhet mot den begrensning som ligger i kravet til forholdsmessighet, der det oppstår spørsmål om å benytte inngripende tiltak i etterforskingen av mindre alvorlige saker. Større oppmerksomhet enn vi nok har hatt mot dette tidligere.

Uavhengig av rusreformen

– Hvordan ble dette tatt i mot?

– Mitt inntrykk er at det ble tatt godt i mot. For meg har det også vært viktig å formidle at brevet om påtalemyndighetens legalitetskontroll med tvangsmiddelbruk ikke er et innspill i den pågående rettspolitiske diskusjonen om regjeringens forslag til rusreform. Riktignok er brevet foranlediget av denne diskusjonen, som etter mitt syn ga holdepunkter for at det hersker uklarhet om hvilke rettslige rammer som faktisk gjelder. De rettslige rammer og begrensninger gjelder uavhengig av om det blir en rusreform eller ei. Men fordi det kom opp i denne sammenhengen, så tror jeg nok noen har tenkt at dette er et innspill fra meg i en rettspolitisk debatt. Men det er det altså ikke, og det har det vært viktig for meg å formidle.

SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson stilte i april spørsmål til justisministeren om saken, og uttalte til Rett24 at alle partiene på stortinget etter hans syn bør si unnskyld til alle de som er blitt utsatt for sterkt inngripende tvangsmidler utelukkende basert på mistanke om narkotikabruk.

Les: Mæland måtte svare om politiets tvangsbruk mot rusmisbrukere

– Under fredagens møte med de regionale embetslederne, ble det diskutert hvordan vi best skal kunne foreta en undersøkelse av praksis på området. Formålet med undersøkelsen er jo å fremskaffe et representativt grunnlag for å beslutte omfang og innretning på de fagledelsestiltak som vi eventuelt må sette inn. Vil vi for eksempel skaffe oss tilstrekkelig oversikt hvis vi begrenser våre undersøkelser til saker fra i fjor og hittil i år, hvor vi må anta at både virksomheten og kriminalitetsbildet har vært atypisk på grunn av pandemien?

Mistenker lite notoritet

Maurud opplyser at han i løpet av kort tid tror den endelige utformingen av undersøkelsen vil være klar, slik at det kan la seg gjøre å foreta en mer overordnet og nasjonal vurdering og oppsummering.

– Hva tror du undersøkelsen vil avdekke?

– Jeg kan jo ikke akkurat forskuttere hva som kommer ut av denne undersøkelsen, men jeg vil ikke bli veldig overrasket dersom det konkrete mistankegrunnlaget i flere saker viser seg vanskelig å etterprøve, og at vi i våre fagledelsestiltak vil måtte rette større oppmerksomhet nettopp mot sikring av notoritet på dette området. Dette vil i så fall også være viktig for å høyne oppmerksomheten mot den forholdsmessighetsvurdering som skal foretas før et inngripende tvangsmiddel besluttes.

– Det er mange som har sterke følelser om rusreformen, hvordan tror du det spiller inn?

– Det er i vår etat som i samfunnet ellers mange sterke og ulike oppfatninger om forslaget til rusreform, og det synes jeg er helt fair. Men individuelle følelser og synspunkter i den ene eller andre retning rundt narkotikapolitikken vår skal ikke ha innvirkning på de faktiske og rettslige vurderinger vi foretar. Den videre skjebne for regjeringens forslag til rusreform får ingen betydning for dette.