Rett24 har ved en lang rekke anledninger omtalt strømmen av avgjørelser med helt ny praksis for straffutmåling i små narkotikasaker.
Seneste tilskudd er en dom fra Oslo tingret, der en mann fra rusmiljøet var tiltalt for oppbevaring av 3,43 gram heroin og 5 tabletter.
I dommen skriver retten at aktors påstand om 45 dagers fengsel «harmonerer godt med rettspraksis slik den var inntil for kort tid tilbake», men at det i det siste er skjedd «et markant brudd med tidligere etablert praksis».
Basert særlig på dommen Eidsivating lagmannsrett avsa i september, lander tingretten på 21 dager betinget. Tingretten føyer imidlertid til:
«Herværende rett anser det som noe dristig å allerede nå gjøre et markant brudd med etablert rettspraksis med henvisning til en reform som tross alt pr. i dag ikke er politisk vedtatt.»
Ikke nødvendig med direktiver
Førstestatsadvokat Olav Helge Thue ved Riksadvokatembetet tror spørsmålet etterhvert vil få sin avklaring i Høyesterett.
– En er kjent med at flere saker allerede er påanket, og det er i lys av oppmerksomheten om disse sakene grunn til å tro at straffenivået for ulike typetilfeller løpende vil finne sin avklaring i rettspraksis, herunder i Høyesterett, skriver Thue i en epost.
– Tenker påtalemyndigheten justerer påstandene i samsvar med nyere rettspraksis?
– Riksadvokaten uttaler seg som regel ikke om – eller i tilknytning til – enkeltsaker, og har ikke oppfattet situasjonen slik at det er nødvendig å gripe inn i enkeltsaker eller gi generelle direktiver om hvilken påstand som skal nedlegges i disse sakene, hvor påtalekompetansen ligger til politiet, svarer Thue.
Han viser også til at selv om rusreformen i sin opprinnelige aldri ble noe av, så ble det faktisk vedtatt enkelte justeringer som er relevante for problemstillingen. Ingen av disse er imidlertid trådt i kraft. Dette skal etter planen skjer første juli neste år.
Rusrådgivning
Den vedtatte endringen sier ingenting om straffnivå, men åpner for å sette «møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling» som vilkår for betinget straff.
– Straffeloven endres slik at det kan reageres med betinget bot ved erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk. Betinget bot er ellers forbeholdt saker hvor lovbryteren var under 18 år på gjerningstidspunktet. Som det går fram av lovvedtaket, endres videre helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene pålegges å ha en rådgivende enhet for russaker. Det gjøres også en endring i straffeloven § 37, slik at det ved avgjørelsen av en straffesak kan fastsettes særvilkår om oppmøte for slik rådgivningsenhet. Dette innebærer at det etter ikrafttredelsen, for eksempel, kan idømmes betinget bot eller fengsel på vilkår av at personen møter etter innkalling hos kommunens rådgivende enhet for russaker.
Flere av dommene som er kommet har problematisert bruken av betinget fengsel, ettersom det er liten grunn til å tro at den betingede dommen vil ha noen form for avskrekkende adferd på den aktuelle målgruppen. Så også i den seneste avgjørelsen, der tingretten skriver:
«Retten stiller seg også spørsmål om det da legges opp til en lang rekke betingede dommer – det er tale om en gruppe misbrukere som grunnet sin avhengighet må antas å ville repetere sine lovbrudd – og stiller seg da også spørsmålet om brudd på vilkårene for en betinget dom ikke skal ha konsekvenser.»
– Bør gripe inn
Forsvarer i saken, Bendik Falch-Koslung, mener det er problematisk at det i dag er uforutsigbart hvilket nivå påtalemyndigheten vil legge seg på.
– Jeg er for så vidt enig med Thue i at det trolig vil komme ytterligere avklaringer fra Høyesterett etter hvert, men vi har fått viktige avklaringer allerede. Jeg synes nok øverste påtalemyndighet bør ta større ansvar i den situasjonen som har oppstått. De sprikende påstander vi opplever i dag er lite tilfredsstillende, sier Falch-Koslund.
Han mener hensynet til likebehandling taler for at Riksadvokaten bør gripe inn med generelle direktiver om hva påstanden bør være i en del typetilfeller.
– Det foreligger nå en tverrpolitisk enighet og en alminnelig oppfatning som tilsier at det ikke bør være aktuelt med ubetinget fengsel for rusavhengige som oppbevarer narkotika til eget bruk. Det endrede synet på straffereaksjoner mot denne gruppen har fått tilslutning i en etter hvert nokså omfattende underrettspraksis og av Høyesterett i HR-2021-1469-U. I en slik situasjon er det spesielt at aktor i mange saker som gjelder dette nedlegger påstand som klart nok ikke er i samsvar med det som nå er gjeldende rett, sier Falch-Koslung.
Det plutselige skiftet i straffutmålingspraksis på dette feltet er forøvrig tema i siste episode av Dommerpodden, som du finner her.
.jpg.jpeg?quality=85)