(Foto: Heiko Junge/NTB)

Her er den nye narkostraffen – 54 dager ble til 14 betinget

I sommer beordret Høyesterett underinstansene til å legge vekt på at det «rådende synet» på straffereaksjoner har endret seg. Nå stuper straffenivået for rusavhengige.

Spørsmålet om straff for rusbruk har vært et svært hett politisk tema det siste året, i forbindelse med den foreslåtte rusreformen. Regjeringen ønsket å avkriminalisere bruk, et forslag som ble torpedert av opposisjonen. Arbeiderpartiet foreslo i stedet å avkriminalisere kun for tunge rusmisbrukere, men heller ikke dette fikk flertall. Dermed rant hele reformen ut i sanden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Like før rettsferien konstaterte likevel Høyesteretts ankeutvalg at «synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg». Ankeutvalget mente Eidsivating lagmannsrett hadde lagt for lite vekt på dette da den nektet anke i en sak der tiltalte var blitt dømt i Gjøvik til 54 dagers fengsel for bruk og besittelse av 4 gram heroin.

Ankeutvalgets kjennelse finner du her

Ankenektelsen ble derfor opphevet. Nå har Eidsivating behandlet saken på nytt, og kommet til at straffenivået skal endres radikalt.

«Tverrpolitisk støtte»

Lagmannsretten oppsummer rettspraksis, og legger til grunn at den etablerte praksis tilsier en straff på ubetinget fengsel i omkring 90 dager for fem gram heorin. Lagmannsretten skriver at den ikke er kjent med at Høyesterett uttrykkelig har fraveket dette utgangspunktet.

«Tingrettens utgangspunkt for straffutmålingen anses etter dette å ha vært i samsvar med gjeldende etablert rettspraksis», skriver retten videre. Men så:

«I lys av Høyesteretts ankeutvalgs uttalelser i kjennelse 2. juli 2021, som opphevet lagmannsrettens nektelsesbeslutning og beslutning om ikke å omgjøre nektelsesbeslutningen, må lagmannsretten vurdere hvorvidt det likevel foreligger grunnlag for å redusere straffen eller idømme en mildere straffart.»

Lagmannsretten går deretter gjennom diskusjonen rundt rusreformen, og konstaterer at det endrede synet på straffereaksjoner for rusavhengige både fikk bred støtte i høringen, og «har tverrpolitisk støtte i Stortinget».

«For vår sak er det av betydning at det synes å være en bred enighet på Stortinget om at i alle fall de tyngste rusmisbrukerne ikke skal møtes med straff i tilfeller hvor den straffbare handlingen gjelder bruk eller oppbevaring av mindre menger narkotika til egen bruk.»

Lagmannsretten kommer deretter til at det som før tilsa 54 dager ubetinget fengsel, nå skal settes til betinget fengsel i 14 dager.

Ved den konkrete fastsettelsen er det tillagt betydelig vekt at det skal utmåles en straff innenfor de gjeldende rettslige rammer samtidig som det nye synet på straff for rusavhengige hensyntas, skriver lagmannsretten.

Skoghøy i spissen

Lignende senking av straffnivået har tidligere vært gjort i flere tingrettsavgjørelser Rett24 har omtalt.

Les: Ny tingrettsdom reduserer straffen for tunge misbrukere

Dette er imidlertid første kjente gang reduksjonen skjer på lagmannsrettsnivå, og første kjente tilfelle etter at Høyesterett kom med sine nye signaler i juli.

Eldste dommer i det aktuelle ankeutvalget i juli, var Jens E. A. Skoghøy. For spesielt interesserte kan være interessant å merke seg at han i 2017, da som professor, holdt et foredrag i Nordisk Administrativt Forbund med tittelen «Høyesterett som politisk organ».

I foredraget tok han for seg historien om hva som skjedde da Høyesterett på 90-tallet «avfeide som rettskildemessig irrelevante stortingsoppfatninger om straffutmålingsnivå som ikke var kommet til uttrykk i relevante lovforarbeider».

Les om foredraget her: Skoghøy: - Maktkamp mellom Stortinget og Høyesterett

– Nye signaler

Forsvarer i saken, advokat Håvard Fremstad, uttalte i forbindelse med opphevelsen i juli at domstolene etter hans syn plukker opp kjernen i de signalene som ble sendt i rusreformen.

håvard fremstad.PNG
Forsvarer Håvard Fremstad.

– Driver domstolene en liten avkriminalisering på egen hånd?

– Nei, dette er på ingen måte en avkriminalisering, men det er en fullstendig endring av straffeutmålingspraksis. Politikerne fant ikke fram til hvilken løsning de skulle velge, og den løsningen Høyesterett nå signaliserer er vel litt i retning de forslaget som blant annet Ap sto for, der man prøver å sette en grense for hvem som er tunge narkomane, uttalte Fremstad til Rett24 før sommeren.

 

Les også

Skroter omstridt forslag om voldsoffererstatning

Økokrim har kontaktet Skatteetaten om Ropstad-saken

Rundt 40 millioner er fortsatt borte etter advokatens underslag

Disse skal granske narkotikapoliti-saken

Fikk 100.000 i bot for å sette strømstolpe i jernaldergrav

Nye dommere innstilt til lagmannsrett og tingrett