«Den politiske oppfatningen om straff som virkemiddel for egen bruk har mildnet», skrev Oslo tingrett for snaut to uker siden. Da gjaldt det besittelse av 100 gram hasj. I stedet for aktors påstand om 40 dager ubetinget fengsel, landet tingretten på 36 dager betinget.

Dommen er ennå ikke anket, men ankefristen er ikke utløpt.

Les: Fikk betinget fengsel for en hekto hasj

Nå har Oslo tingrett gitt betinget dom i nok en straffesak der tiltalte er mangeårig rusmisbruker. Denne gangen gjelder det en mann som i oktober 2020 ble tatt med 3,3 gram heroin ved Gunerius i Storgata i Oslo. Dette er et område kjent som samlingspunkt for dopmiljøet som i gamle dager hang på «Plata» ved Jernbanetorget.

Ba om 45 dager ubetinget

Aktor la ned påstand om 45 dager ubetinget fengsel. Retten mener dette er et riktig utgangspunkt – før formildende omstendigheter tas i betraktning.

Og formildende omstendigheter finner tingretten i monn, blant annet i Riksadvokatens høringsuttalelse om forslaget til rusreform. Riksadvokaten henviser der til høyesterettsdommen som kanskje blir stående som et slags veiskille i norsk narkotikapolitikk, nemlig HR-2019-1643-a. Her la Høyesterett til grunn at det i lys av samfunnsutviklingen «er rom for en viss utvidelse i forhold til tidligere praksis», når det gjelder bruk av såkalt narkotikaprogram med domstolkontroll.

Resultatet ble at den narkodømte kvinnen fikk en dom på hele seks års fengsel gjort betinget av ND-program. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal trakk forøvrig, i et intervju med Rett24 i vinter, fram denne avgjørelsen som en dom han var særlig stolt av. Matningsdal var rettsformann i saken.

Les også: Roser Høyesterett for liberal narkodom

Ikke nødvendigvis bedre av fengsel

I høringen om rusreform henviste Riksadvokaten til denne avgjørelsen, og dommerfullmektig Silje Borchgrevink siterer fra høringsuttalelsen:

«Riksadvokaten anser dommen som et utslag av det etter hvert alminnelige syn at langkommende narkomane som er motivert for endring, trenger annen oppfølging og et annet innhold i straffen enn hva soning av fengselsstraff innebærer. Dommen er således uttrykk for den tilnærming vi deler, nemlig en dreining fra straff til hjelp. Det neste historiske skiftet vil eventuelt være en formell avkriminalisering fra lovgivers side av de minst alvorlige narkotikalovbruddene.»

Tingretten skriver videre:

«Retten bemerker at den overnevnte «Rusreformen» enda ikke er vedtatt, og det er uklart om eksempelvis forslaget om avkriminalisering vil bli fulgt opp. Retten er likevel av den oppfatning at det er relativt bred enighet om at "langkommende" narkomane ikke nødvendigvis vil rehabiliteres lettere av å bli idømt ubetinget fengsel.»

Retten mener tiltalte i den nå aktuelle saken er eksempel på en rusmisbruker med lang fartstid innenfor de aller tyngste stoffene, der besittelsen har vært til eget bruk. Etter en samlet vurdering lander retten på 36 dager betinget fengsel.

– I ferd med å synke inn

Forsvarer Bendik Falch-Koslung mener det er en helt ny tilnærming som er i ferd med å etablere seg i praksis.

– Det har vært veldig uvanlig med betinget dom i tilsvarende saker tidligere, men jeg tenker at særlig høyesterettsdommen fra 2019, samt Riksadvokatens høringsuttalelse, viser at det har skjedd en endring, sier Falch-Koslung.

Han mener endringen berører vektingen av det almenpreventive mot det individualpreventive, i saker med langtkommende rusmisbrukere.

– Jeg mener det individualpreventive hensynet nå er kommet langt mer i forgrunnen, mens det almenpreventive er blitt mindre tungtveiende. Dette er en erkjennelse som begynner å synke inn over rettssystemet. Dommen er et godt eksempel på det. Nå håper jeg det også kan synke inn over påtalemyndigheten, sier Falch-Koslung.

Dommen fra Oslo tingrett ble avsagt tirsdag, og er ikke rettskraftig.