Tittelen "Høyesterett som politisk organ" trakk fullt hus da Nordisk Administrativt Forbund arrangerte førjulsforedrag torsdag. I publikum satt topper fra Høyesterett, påtale og en lang rekke sentrale juridiske institusjoner.
Temaet var ikke mindre enn spørsmålet om hvorvidt Høyesterett driver med politikk, og i så fall om det er greit.
Straffutmålingskamp
Professor dr. juris. Jens Edvin A. Skoghøy trakk blant annet frem kampen om høyere straffer, som preget offentlig debatt særlig på 90-tallet og tidlig 2000-tall:
- Det nærmeste man kommer en «maktkamp» mellom Stortinget og Høyesterett de siste decenniene, er kampen om det alminnelige straffenivå for drap, grov vold og seksuallovbrudd. Stortinget gav i løpet av 1990-tallet ved flere anledninger – uten tilknytning til aktuelle lovendringer – uttrykk for misnøye med det nivå som var lagt til grunn i avgjørelser av Høyesterett. Dette skjedde først og fremst i budsjettdokumenter. Så lenge lovgivernes ønske ikke var kommet til uttrykk i lov eller relevante lovforarbeider, nektet imidlertid Høyesterett å ta hensyn til lovgivernes oppfatning. Det «underliggende problem» var at Høyesterett og Stortinget var grunnleggende uenige om hvor normalstraffenivået for disse forbrytelseskategoriene burde ligge, sa Skoghøy.
- En annen dans
Skoghøy satt som dommer i Høyesterett fra 1998 til 2017, og er nå professor ved Universitetet i Tromsø.
- Den maktkampen som utspant seg mellom Stortinget og Høyesterett om normalstraffenivået for drap, grov vold og seksuallovbrudd på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, kan spissformulert sammenfattes slik: Ved å avfeie som rettskildemessig irrelevante stortingsoppfatninger om straffutmålingsnivå som ikke var kommet til uttrykk i relevante lovforarbeider, bød Høyesterett Stortinget opp til dans. Stortinget takket ja til invitasjonen, og gjennom de lovvedtak som deretter ble fattet, viste Stortinget Høyesterett «en annen dans», fortsatte Skoghøy.
Maktkampen endte som kjent med at Stortinget vedtok svært detaljerte og kraftig forhøyede strafferammer for en rekke typer lovbrudd.
Lite forskning
Professor Rune Slagstad repliserte med å påpeke at det etter hans syn var underlig lite forskning på nettopp dette spørsmålet i Norge:
- Når sosiologien og statsvitenskapen gjennomgående har satt parentes om domstolene, er det desto mer underlig at ikke rettsvitenskapen i større grad har bidratt til denne tematikken. Det blir særlig påfallende i Norge gitt vår sterke prejudikatslære og i europeisk kontekst i mange år særegne prøvingsinstitutt. Det er ifølge Lars Bjørne, den fremste nordiske rettshistoriker, «et allmänt känt faktum att domstolarnas, i synnerhet Høyesteretts, ställning varit exeptionellt stark i Norge». I andre land studeres domstolsmakt fra en rekke fagfelt og er i jussen gjenstand for et eget fag: domstolslære. Også i dette lys fremstår fraværet av en systematisk utviklet domstolslære som en åpenbar mangel i norsk rettsvitenskap, sa Slagstad.
