Høstet 2017 startet Riksrevisjonen arbeidet med å se på saksbehandlingstiden i domstolene. Den endelige rapporten forelå høsten 2019, med konklusjonen «svært alvorlig».
– Vi tar i bruk den sterkeste kritikken vi har i våre rapporter. Avstanden til Stortingets mål har økt. Mange saker dreier seg om unge tiltalte, og det kan få betydelige konsekvenser for den allmenne tilliten til rettsvesenet, sa daværende riksrevisor Per-Kristian Foss den gangen.
Oppfølging
Sist uke, mer enn tre år senere, sendte Riksrevisjonen nok et brev til Domstoladministrasjonen. Her bes DA om å redegjøre for hva som er gjort for å rette opp de svakhetene det ble pekt i forrige runde. Riksrevisjonen skriver:
«Vi ber om Domstolsadministrasjonens svar innen 5. mai. Når vi har mottatt Domstolsadministrasjonens svar vil vi sende det til Justis- og beredskapsdepartementet for kommentarer sammen med eventuelle oppfølgingsspørsmål. Departementet vil også særskilt bli bedt om redegjøre for hvordan de har fulgt opp anbefalingen om å vurderer ytterligere tiltak for å øke fleksibiliteten i ressursbruken mellom domstolene, også for å kunne håndtere variasjoner i saksinngangen.»
Den siste årsmeldingen fra domstolene viser at saksbehandlingstiden faller på de aller fleste områder. I Borgarting lagmannsrett var det for eksempel 18 måneders ventetid for sivile saker den gangen Riksrevisjonen startet undersøkelsene, i 2017. I dag er den ingen kø i det hele tatt.
– Vi har sett frem til Riksrevisjonens oppfølgning av undersøkelsen om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene, sier Sven Marius Urke, som er direktør i DA.
Store og små
Ett av funnene Riksrevisjonen fremhevet sist, var at det var vesentlig effektivitetsforskjell mellom store og små domstoler. Riksrevisjonen skrev:
«Tingrettene som har under 5 årsverk har i gjennomsnitt et vesentlig høyere effektiviseringspotensial enn tingrettene med over 20 årsverk. Selv om undersøkelsen også viser mindre tingretter som er effektive og større tingretter som har et effektiviseringspotensial, så er det etter Riksrevisjonens vurdering flere egenskaper ved mindre tingretter som påvirker muligheten til å utnytte effektiviseringspotensialet.»
Siden den gang har som kjent domstolene blitt reorganisert i langt større enheter.
– I Riksrevisjonens undersøkelse ble det påvist en strukturell ineffektivitet i størrelsesorden 8 prosent i tingrettene. Det er mye. Årsaken til dette var i hovedsak at mange domstoler i den gamle strukturen ikke hadde tilstrekkelig stor saksinngang sett i forhold til bemanningen. Etter strukturreformen har fleksibiliteten økt betydelig og den strukturelle ineffektiviteten er tilnærmet eliminert fordi ressursene kan benyttes på tvers av rettsstedene innenfor hver rettskrets. Dette medfører også at den totale arbeidsbyrden i tingrettene er mer likt fordelt i hele systemet, sier Urke.
Færre saker
Det er forøvrig ikke bare organiseringen som har gjort livet enklere i domstolene. Sakstilfanget har vært jevnt fallende i flere år, hva gjelder straffesaker og i sivile saker.
– Mye positivt har skjedd siden den grundige undersøkelsen Riksrevisjonen foretok. Det fremgår for så vidt også av oppfølgingsbrevet vi har mottatt. Vi er altså på rett vei. På noen områder må vi arbeide videre og kanskje sette inn nye tiltak for å komme i mål. Dette vil vi redegjøre nærmere for i vårt svarbrev til Riksrevisjonen, sier Urke.
.jpg.jpeg?quality=85)