Torsdag publiserte Rett24 et brev en fagavdeling i EU-kommisjonen har skrevet, om tolkningen av den i Norge omstridte trygdeforordningen.

I brevet legger EU-kommisjonen til grunn en tolkning som ikke samsvarer med den som ble presentert av Arbeids- og sosialdepartementet i oktober.

Årsaken til at brevet i det hele tatt ble sendt, var at tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård i vinter satte i gang et privat forskningsprosjekt. Resultatet av dette publiserte Rett24 sist uke, i det omstridte notatet som konkluderer med at Nav-dommene likevel ikke var feilaktige.

– Men du gikk ut med notatet før du fikk svar fra EU-kommisjonen, var ikke det litt dristig?

– Min analyse var at det var så mange land i Europa som hadde tilsvarende lovgivning, at det var lite sannsynlig at den tolkningen departementet la til grunn var riktig. Dessuten hadde jeg ikke regnet med at Kommisjonen skulle svare så fort. Det var egentlig ikke meningen å stille et slikt spørsmål i det hele tatt, jeg ringte egentlig bare for å få hjelp til finne rettskilder.

– Fikk du inntrykk av at fagavdelingen kjente til diskusjonen i Norge?

– Ja, det var helt åpenbart. Han tok poenget veldig fort. Og så fikk jeg i stedet spørsmål tilbake, om jeg ikke kunne formulere det jeg lurte på skriftlig, slik at de kunne svare ordentlig. Så da ble det slik.

– Hvordan skal denne saken komme seg til EFTA-domstolen for avklaring?

– Jeg begynner egentlig å bli i tvil om saken har noe der å gjøre. Bildet begynner å bli ganske entydig. Men det som må til, er i så fall at gjenopptakelseskommisjonen tillater et par saker ført på ny, for eksempel den som var i Høyesterett. Og så blir disse brukt som pilotsaker for resten. Men jeg har sterk tvil om det har noe for seg.

EU-kommisjonen har ikke berørt spørsmålet om det kan tenkes unntak med grunnlag i reglene om fri bevegelse. Hvordan tolker du det?

– Trygdeforordningene er sekundærlovgiving, der disse hensynene er varetatt. Regelen om bevegelsesfrihet for arbeidstagere er fullt ut reflektert i forordningen. Det kan være en viss plass for de overordnede reglene om fri bevegelighet i TFEU art. 20 og 21. De få eksemplene som finnes gjelder personer med omfattende handikap, og med helt andre behov enn det et norsk trygdemedlem har for opphold under sykemeldinger og tid med arbeidsavklaringspenger.

– Hva tenker du om situasjonen nå?

– Regjeringen synes å ignorere synspunktet fra EU-kommisjonen. Det haster da med den varslede utredning fra granskningsutvalget.