Årsaken til at Det nasjonale statsadvokatembetet ba om foretaksstraff, var at Sandnes Sparebank, som i dag heter Rogaland Sparebank, våren 2020 unnlot å fryse en klientkonto som var blitt opprettet i mulla Krekars navn. Dette til tross for at Krekar siden 2006 har stått oppført på FNs sanksjonskomités liste over personer tilknyttet terrororganisasjonen Al Qaida.
Sanksjonsloven pålegger alle finansinstitusjoner å sørge for at «alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av en fysisk eller juridisk person, en enhet, et organ eller en gruppe oppført på Sanksjonskomiteens liste, skal fryses». Skyldkravet er uaktsomhet.
Skulle brukes på salær
Krekar har i mange år vært representert av Brynjar Meling, og i en e-post fra Advokatfirmaet Meling til Sandnes Sparebank, var banken blitt bedt om å opprette en klientkonto i Krekars navn. Både banken og påtalemyndigheten er enige om at pengene som kom inn på klientkontoen var bidrag i en pengeinnsamling, hvor pengene skulle brukes på advokatutgifter i Italia.
Krekar ble som kjent utlevert til Italia i februar 2020, der han i 2019 ble dømt in absentia til tolv års fengsel for terrorplanlegging.
Hordaland tingrett frikjente i fjor banken, under henvisning til at banken hadde innført tiltak som «i praksis førte til at pengene ikke ville blitt utbetalt til Krekar i de ca. seks ukene det tok før kontoen var sperret», selv om dette ikke tilfredsstilte frys-kravene.
Gulating lagmannsrett mente derimot at det etter en helhetsvurdering var grunnlag for å ilegge foretaksstraff, og viste til at banken «har et selvstendig ansvar for korrekt etterlevelse av sanksjonsregelverket, og banken må være bemannet slik at dette ivaretas».
Fikk ut pengene i fjor
I en avgjørelse Høyesteretts ankeutvalg avsa sist uke, fremkommer det at Utenriksdepartementet i fjor vinter godtok at midlene ble frigitt, slik at Krekar kunne betale advokatene i Italia. Ankeutvalget er likevel enig med lagmannsretten i at banken kan straffes, og skriver:
«På samme måte som lagmannsretten, mener ankeutvalget at det ikke er avgjørende hvem som opprettet klientkontoen eller var oppført som den som kunne disponere over den, hva som eventuelt ville følge av konkursrettslige regler eller hvorvidt samtykke fra staten var nødvendig for fremtidig utbetaling fra kontoen. Lagmannsretten la til grunn at pengene ikke på noe tidspunkt har tilhørt advokatfirma Meling, advokat Meling eller andre, og at midlene på den særskilte klientkontoen bare skulle kunne brukes til fordel for A.»
Ikke aktsomt
Når det gjelder aktsomhetsvurderingen, la lagmannsretten til grunn at de ansatte i banken forsøkte å følge reglene, om enn uten å lykkes. Feilvurderingen ble antatt å være resultat av manglende kompetanse, at det eksisterte både nasjonale og interne veiledere, og at feilvurderingen ikke kunne anses som aktsom.
Høyesterett tiltrer dette, og skriver videre: «Lagmannsretten har lagt avgjørende vekt på hensynet til straffens allmennpreventive virkning. Ankeutvalget tiltrer lagmannsrettens begrunnelse. Det er i anken ikke fremmet anførsler som med tilstrekkelig tyngde taler imot at det idømmes foretaksstraff».
Dermed blir boten på 1,2 millioner kroner, som lagmannsretten landet på, stående.
– Vi er uenige i begrunnelsen og resultatet av de vurderinger som er gjort i saken. Samtidig kan vi nå ikke gjøre annet enn å ta avgjørelsen til etterretning, sier Svein Holden, som har representert banken i saken.
