Søksmålet Rogstad har anlagt mot VG, kom i kjølvannet av at avisen i 2020 publiserte en rekke kritiske artikler om advokatfirmaet. I den anledning brukte VG bilder hentet fra Rogstads hjemmeside til å illustrere artikkelen.
Rogstad mener avisen dermed krenket deres rettigheter etter åndsverkloven, og krever intet mindre enn halvannen million i vederlag, og 360.000 i oppreisning. Så langt er VG tilkjent fulle sakskostnader i begge instanser, men i april skal saken opp i Høyesterett.
Det sentrale spørsmålet er om VG hadde rett til å bruke Rogstads bilder uten tillatelse, fordi det inngikk i et journalistisk arbeid.
God skikk
Det er to alternative hjemler for slik bruk, er åndsverkloven § 29 og § 36. Sistnevnte gir rett til å benytte andres verk som ledd i dekningen av en dagsaktuell hendelse, om enn mot vederlag. Det er enighet om at den ikke er aktuell her, ettersom dette var en lenge planlagt nyhetssak.
Dermed gjenstår § 29, som gir en snever rett til å sitere åndsverk vederlagsfritt innen rammen av «god skikk». Både tingretten og lagmannsretten kom til at VGs bruk var i henhold til god skikk.
– Dommen er i åpenbart i strid med EMK og opphavsrettsloven, og undergraver fullstendig fotografers rettigheter. Dommen kommer til å bli kritisert i filler av opphavsrettsjurister, og om det var en masteroppgave ville en velvillig sensor i beste fall gitt den «D», uttalte Steingrim Wolland i Rogstad til Rett24 etter dommen i lagmannsretten.
Les: Rogstad tapte også ankesaken om VGs bildebruk
Får støtte
Nå får han støtte fra Norges Fotografforbund, som tilsynelatende heller ikke er enige i lagmannsrettens tolkning. Forbundet organiserer, i motsetning til Pressefotografenes Klubb, fotografer som ikke jobber i media.
Forbundet har levert et skriftlig innlegg til Høyesterett foran behandlingen av saken, der det argumenterer for at VG burde gjort en avtale med fotografen for å få bruke bildet. Forbundet skriver:
«NFF er ikke kjent med at det på noe tidspunkt de siste 60 år, har vært akseptert i Norden at massemedier har kunnet publisere hele fotografier uten avtale med fotografen, som sitater. Det har ikke vært hevdet av mediene selv, og fotografene har aldri akseptert det. Den helt entydige praksis har vært at mediene enten har brukt fotografier i medhold av Ål § 36, eller har inngått avtale med fotografen».
Forbundet mener dessuten det må tillegges vekt at VG, så langt de er kjent med, ikke «engang har forsøkt å innhente tillatelse fra fotografen, eller andre».
Styrkeforskjell
Et annet poeng forbundet fremmer, er at det etter deres syn vil skape problemer dersom Høyesterett skulle åpne opp for at fotografier generelt kan «siteres» i sin helhet. Dette fordi fotografer, på grunn av de små summene det er snakk om for hvert enkelt bilde, normalt ikke vil kunne risikere kostnadene det vil bety å gå til sak, mens mediehusene vil ha incitament til å sitere uten å betale.
VGs prosessfullmektig i saken, Halvard Helle, vil ikke kommentere anførslene.
– Vi har ikke annen kommentar enn at den eneste fotografen som er part i saken, er Afzzal Ghauris barndomsvenn Irfan Abbas. Abbas tok bildet av Ghauri bak en Lamborghini, og har anket saken sammen med Advokatfirmaet Rogstad. Saken har ingen berøringspunkter til rettighetene for profesjonelle fotografer. Vi er ikke kjent med at Abbas er knyttet verken til Fotografforbundet, Norske naturfotografer eller Institusjonsfotografenes forening, sier Helle.
Fotografen bak portrettbildene på Rogstads hjemmeside, har ikke vært part i saken. Saken er berammet i Høyesterett den 27. og 28. april.
