Rushåndhevingsutvalget leverte 18. juni sin utredning om håndheving av mindre narkotikaovertredelser (NOU 2024: 12) til Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet har sendt utredningen på høring med høringsfrist 24. september 2024. Noen av de kommentarene som hittil har kommet til utredningen, synes å legge til grunn at utvalget går inn for mer straff og mer tvang overfor rusmiddelavhengige. Det er ikke riktig. Jeg ønsker derfor å presisere følgende:

For det første - mandatet:

Utvalgets mandat angir som en «overordnet ramme» for utvalget at 

«bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som anses som rusavhengige. Dette innebærer at utvalget ikke skal drøfte spørsmålet om en fullstendig eller delvis avkriminalisering av bruk og tilhørende befatning med narkotika.»

Det ligger videre i mandatet at befatning med narkotika til egen bruk heller ikke rent faktisk skal være nærmest avkriminalisert fordi politiet mangler egnede virkemidler til å håndheve straffetrusselen. 

Utvalgets oppdrag har derfor både vært å utrede og foreslå en allmenn strafferettslig regulering av mindre narkotikalovbrudd og å drøfte hvilke «verktøy» som trengs for at politiet og påtalemyndigheten skal kunne håndheve slike lovbrudd effektivt. Utvalget presiserer imidlertid at håndhevingsnivået (i hvilken grad verktøyene skal brukes) er et (retts)politisk prioriteringsspørsmål som på øverste nivå hører under Stortinget og regjeringen. Hvilket håndhevingsnivå man bør legge seg på, er et spørsmål utenfor utvalgets mandat, og utvalget har ikke ment noe om dette.

For det andre – opportunitet:

Selv om utgangspunktet etter straffeprosessloven § 62 a første ledd er at politiet og påtalemyndigheten har plikt til å etterforske og påtale straffbare handlinger, følger det av straffeprosessloven §§ 224 første ledd og 62a tredje ledd at politiet og påtalemyndigheten ofte har vid kompetanse til å vurdere konkret om etterforsking bør iverksettes og straffesak derved opprettes. Særlig ved mindre alvorlige lovbrudd begått av voksne (personer over 18 år) er denne skjønnsfriheten betydelig. Når det er tale om rusmiddelavhengiges bruk av narkotika eller innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk, vil det ofte være god grunn til å utøve skjønnet slik at det ikke opprettes straffesak. 

Utvalget foreslår for øvrig at det klargjøres i straffeprosessloven (i ny § 71d) at politiet kan henvise personen til rådgivende enhet for russaker selv om det ikke opprettes straffesak. Etter utvalgets syn bør disse enhetene, som er etablert i alle kommuner, være en viktig «bro» mellom strafferettsapparatet og hjelpeapparatet, jf. nærmere nedenfor. Mange rusmiddelavhengige har ingen etablert kontakt med hjelpeapparatet fra før. Politiet bør derfor kunne henvise til rådgivende enhet også utenfor straffesak når dette vurderes som hensiktsmessig.

For det tredje – forholdsmessighet:

Forholdsmessighet er et generelt vilkår for bruk av tvangsmidler. Forholdsmessighetsvurderingen skal være bred, konkret og nyansert. Utvalget foreslår at flere av de sentrale momenter som inngår i forholdsmessighetsvurderingen, tas inn i loven (i straffeprosessloven § 170a annet punktum), blant annet «hensynet til den inngrepet rettes mot». Hvis personen åpenbart er en tung rusmiddelmisbruker, er dette derfor et moment som skal tas i betraktning og som etter omstendighetene kan medføre at bruk av tvang kan være et uforholdsmessig inngrep.

For det fjerde – reaksjonsvalg:

Dersom det som følge av metodebruk eller på annet grunnlag er opprettet straffesak mot en voksen rusmiddelavhengig, og det er grunnlag for å treffe en positiv påtaleavgjørelse, foreslår utvalget - i samsvar med mandatet og prinsippavgjørelsen i HR-2022-731-A - at reaksjonen normalt skal være en ubetinget påtaleunnlatelse, eventuelt straffutmålingsfrafall hvis saken kommer for domstolen. 

Utvalgets forslag åpner også for at påtaleunnlatelsen kan gjøres betinget med særvilkår om møteplikt for rådgivende enhet for russaker. Grunnen til at normalreaksjonen for rusmiddelavhengige etter mandatet skal være ubetinget påtaleunnlatelse er formentlig en formodning om at disse ofte allerede er i kontakt med hjelpeapparatet. Det slår imidlertid ikke alltid til. For rusmiddelavhengige som ikke aktivt mottar hjelp, kan det være hensiktsmessig at påtaleunnlatelsen gjøres betinget med pålegg om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker som særvilkår, slik at også disse rusmiddelavhengige kan sluses inn i hjelpeapparatet. 

Etter utvalgets syn bør påtalemyndigheten eller domstolen kunne velge den reaksjon som alt i alt fremstår som mest hensiktsmessig for den enkelte rusmiddelavhengige.

Dersom det ikke er grunnlag for å treffe en positiv påtaleavgjørelse, må straffesaken henlegges. Henleggelse kan skyldes at lovbruddet ikke kan bevises med tilstrekkelig grad av sikkerhet etter det strenge strafferettslige beviskravet, men kan også skyldes at påtalemyndigheten vurderer at fortsatt forfølgning ikke er i det offentliges interesse, jf. straffeprosessloven § 62a annet og tredje ledd. Utvalget foreslår (i ny § 71d i straffeprosessloven) at også en henleggelse kan kombineres med henvisning til rådgivende enhet for russaker. Dette vil være aktuelt hvis påtalemyndigheten vurderer at personen trenger helsehjelp og derfor bør settes i kontakt med hjelpeapparatet.

For det femte – rådgivende enhet for russaker:

Som nevnt, bør de rådgivende enhetene for russaker, som er etablert i alle kommuner, være en viktig «bro» mellom strafferettsapparatet og hjelpeapparatet. Disse enhetene ble etablert ved Stortingets behandling av regjeringen Solbergs rusreform ved en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven i juni 2021. Enhetene har imidlertid av flere grunner fått atskillig færre saker enn forventet. 

Etter utvalgets syn ligger det et betydelig potensial her som ikke er utnyttet. Utvalget foreslår derfor at betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om å møte hos rådgivende enhet for russaker, bør være normalreaksjonen for ungdom mellom 15 og 18 år. Utvalget foreslår også at betinget påtaleunnlatelse med særvilkår om møteplikt, eventuelt straffutmålingsutsettelse med samme særvilkår bør kunne velges som reaksjon overfor rusmiddelavhengige som ikke fra før er i kontakt med hjelpeapparatet, og overfor personer som har en problematisk rusmiddelbruk uten å være rusmiddelavhengige. Endelig foreslår utvalget, som nevnt, at politiet og påtalemyndigheten bør kunne henvise en person til rådgivende enhet for russaker selv om det ikke opprettes straffesak og selv om straffesaken henlegges.