At Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) tirsdag ville vedta å ekskludere Russland, var ventet. Som mottrekk varslet Russland allerede tidligere på dagen at landet ville trekke seg fra både Europarådet og Den europeiske menneskerettskonvensjone.
Hvorvidt Russland dermed ender opp med å bli ekskludert eller utmeldt, blir altså mest en akademisk øvelse. Det er uansett noe som aldri har skjedd før. I en felles uttalelse skrev de fremste lederne i Europarådet tirsdag kveld:
«Gjennom handlingene i Ukraina har russiske myndigheter fratatt det russiske folk fordelene med verdens mest avanserte system for beskyttelse av menneskerettigheter, inkludert jurisdiksjonen til EMD og vårt omfattende konvensjonssystem.»
Russland er allerede suspendert fra Europarådet, og har ikke stemmerett. Som mange allerede har påpekt, vil Russland, når det ikke lenger er bundet av EMK, stå fritt til å gjeninnføre dødsstraff.
Bårdsen: – Arbeider med dette for fullt
– Den aktuelle situasjonen har ingen parallell i nyere tid, sier Arnfinn Bårdsen til Rett24.
Link to tweet
Som norsk dommer i EMD har Bårdsen hatt utallige klager fra russiske borgere på skrivebordet. Nå kan det bli mindre å gjøre, for Russland er menneskerettsdomstolens desidert største kunde. Av de drøyt 70.000 klagene som for tiden ligger til behandling i EMD, er nesten en fjerdedel mot Russland.
– Såvidt jeg forstår, og med noen forbehold, vil Russland være bundet av sine forpliktelser under EMK ut 2022, jf. artikkel 7 i statuttene for Europarådet. Og EMD vil ha kompetanse til å avgjøre alle saker som er kommet inn før den tid, jf. artikkel 58 i EMK. Men det er for øyeblikket en rekke praktiske, økonomiske og juridiske spørsmål som må løses, som følge av at Russland har sagt opp sitt medlemskap i Europarådet, og derfor også må tre ut av Den europeiske Menneskerettskonvensjonen. Domstolens ledelse arbeider med dette for fullt, men det er simpelthen for tidlig å gi noen mer samlet redegjørelse, sier Bårdsen.
Polen neste
Professor Terje Einarsen mener Russland burde vært ekskludert for lenge siden, og at Polen er på samme vei.
– Da Russland for noen år siden etablerte en intern adgang til overprøving av EMD-avgjørelse, og begynte å sette til side dommer fra EMD – allerede da gikk man over en viktig grense. Det viste en total mangel på respekt for konvensjonen. Spørsmålet blir da hvor lenge man skal la det passere. Man må jo også ta hensyn til de andre statene i Europa. Dersom man aksepterer slikt, risikerer man å undergrave respekten for konvensjonen i alle andre land. Hvorfor skal vi følge EMK, når de ikke trenger? Vi ser jo også at vi har fått akkurat samme utvikling i Polen, sier Einarsen.
En av de senere kontroversene i Polen har dreid om nettopp konstitusjonsdomstolens adgang til å «sette til side» EMD-avgjørelser som «kolliderer» med polsk grunnlov.
– Jo lenger man lar det passere, jo mer undergraver man respekten for konvensjonen. Hvor man skal sette grensen blir til syvende og sist et politisk spørsmål. Etter min mening bør man agere tidligere enn man har gjort overfor Russland.
Han mener terskelen for eksklusjon fra Europarådet bør liggere lavere enn invasjon av et annet medlemsland.
– Det bør blinke et blått lys også for Polens medlemskap i Europarådet. Men for borgerne er det fortsatt meningsfylt å få synliggjort krenkelsene gjennom menneskerettsdomstolen. Det er dilemmaet, sier Einarsen.
.jpg.jpeg?quality=85)