Bakgrunnen er en ganske ordinær tvist om erstatning etter opphør av et husleieforhold. Utleier krevde oppunder 200.000 kroner i erstatning fra de utflyttede leitakerne.
Det spesielle er at saken har endt opp med å sette på spissen et spørsmål som ikke tidligere har vært behandlet i norsk rettspraksis: Hvordan definerer man egentlig «inntil 20 prosent av sakens tvistesum» i regelen om sakskostnader i småkravsaker?
Flere parter
Problemet oppstår når mer enn én part tilkjennes sakskostnader. I den verserende saken vant to samboere fullstendig over utleieren. Ettersom de er begge er parter i saken, krevde begge erstattet sakskostnader for 20 prosent av tvistesummen. Oslo tingrett tok påstanden til følge, og tilkjente de to rundt 43.000 kroner hver.
Utleieren har motsatt seg dette. Han mener at han etter loven ikke kan holdes ansvarlig for mer enn 20 prosent av tvistesummen totalt, slik at de to leietakerne derfor må nøye seg med 10 prosent hver. Ordlyden i tvisteloven § 10-5 er:
«Når det ses bort fra merverdiavgift, kan kostnader etter første ledd bokstav d (rettshjelp, red.anm) bare erstattes med inntil 20 prosent av sakens tvistesum, likevel alltid inntil kr 2.500 og aldri mer enn kr 50.000.»
To mot én
Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet utleierens anke over sakskostnadene, med en dissensavgjørelse som resultat. Flertallet legger avgjørende vekt på at ordlyden i tvisteloven ikke legger begrensninger på det samlede sakskostnadsansvaret, der flere parter blir tilkjent sakskostnader. Flertallet skriver:
«Tvisteloven § 10-5 andre ledd må etter flertallets syn forstås som en utmålingsregel for den enkelte parts rett til dekning av sakskostnader i småkravsprosessen. Flertallet ser at en slik forståelse kan stride mot hensynet om at sakskostnadene i småkravsprosessen skal begrenses, men finner likevel at en annen løsning vil være vanskelig å forene med lovteksten.»
Mindretallet kommenterer at dette er et spørsmål som verken er løst i lovens ordlyd, forarbeider, rettspraksis eller juridisk litteratur, og skriver:
«Etter mindretallets syn er kjernen her at den lovtolkning som lagmannsrettens flertall og tingretten har lagt til grunn, vil innebære at det grunnleggende proporsjonalitetshensyn som småkravprosessen er tuftet på tilsidesettes. Videre vil prinsippet om «access to court», som også er et viktig fundament bak småkravprosessen, lett komme i spill.»
Blir anket
Utleierens prosessfullmektig, Joakim Stensland, opplyser til Rett24 at kjennelsen vil bli anket til Høyesterett.
– Rettslig sett skal det være mulig å komme til et annet resultat, men jeg ønsker ikke å kommentere mer, skriver Stensland i en epost.
Utleieren anførte for øvrig også at det var unødvendig for de to leietakerne å ha hver sin prosessfullmektig, uten å nå frem med det. Noe av bakteppet var at det var den ene av de to som eide katten som angivelig hadde laget skader i boligen, og at leietakerne derfor potensielt kunne ha kolliderende interesser.
Kjennelsen fra lagmannsretten finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)