58 aksjonærer og obligasjonslångivere mente de var blitt villedet av styret, da de satte penger i eiendomsselskapet Emerging Europe Land Development AS (EELD). Selskapet eier eiendommer i Kroatia og Bosnia-Hercegovina, hvor det blant annet skulle oppføres et kjøpesenter.
I forbindelse med utviklingen av eiendommene ble det innhentet mer enn fem hundre millioner kroner fra investorene. I dag er pengene tapt, og aksjonærene mener styret ikke ga tilstrekkelig informasjon om risikoen ved prosjektet. De har derfor saksøkt styremedlemmene personlig, for å få tilbake innsatsen.
Selskapet gikk forøvrig rundt 700 millioner kroner i underskudd i perioden 2010 til 2018.
Ikke i tvil
Grunnlaget for kravet er aksjeloven § 17-1. Lagmannsretten kommer imidlertid, i likhet med tingretten, til at styremedlemmene ikke har opptrådt uaktsomt overfor investorene på noe punkt. Tvert imot skriver retten:
«Saken ikke har budt på tvil. De ankende partene vurderes ikke på noe tidspunkt å ha hatt rimelig grunn til å gå til søksmål eller til å anke tingrettens dom.»
Dermed er det ikke tvil om hvor sakskostnadene havner, og de er ikke beskjedne. Ankeforhandlingen ble holdt over 13 rettsdager, og saksøktes prosessfullmektig har levert en salæroppgave på 6.797.650 kroner for lagmannsretten og 6.737.990 kroner for tingretten – totalt 13,5 millioner kroner.
– Veldig skuffende dom
Denne summen hadde de ankende partene innvendinger mot, men heller ikke her får de gehør fra lagdommerne:
«De ankende partene har lagt saken bredt opp, og ankemotpartenes advokatteam har i betydelig grad måttet utrede og belyse spørsmål som i liten grad var belyst av de ankende partene, men som var relevante for å belyse om vilkårene for erstatning var oppfylt. Dette gjelder ansvarsgrunnlag, men også spørsmålene om årsakssammenheng og økonomisk tap for de 58 ankende partene. Sakens rettslige og faktiske temaer har dessuten blitt betydelig utvidet ved at det er fremsatt en rekke nye anførsler for lagmannsretten, jf. blant annet lagmannsrettens kjennelse om dette 1. september 2020. Videre har det påløpt mye arbeid under saksforberedelsen knyttet til blant annet utarbeidelse av faktisk utdrag og avklaring og presisering av anførsler, som i det alt vesentlige skyldes forhold på de ankende partenes side. Samlet sett finner lagmannsretten at det ut fra sakens omfang og betydning var rimelig å pådra salærutgiftene, og at de i sin helhet må anses som nødvendige».
Retten mener de 58 ankende partene bør hefte solidarisk for sakskostnadene.
Aksjonærenes prosessfullmektig sier de er overrasket over sakskostnadsavgjørelsen.
– Vi har ikke fått tid til å studere dommen, men rent umiddelbart så var dette en veldig skuffende dom. Først og fremst fordi den i så liten grad bidrar til å trekke opp grensene for opplysningsansvaret ved innhenting av obligasjonslån fra et selskap som befinner seg i en økonomisk krisesituasjon. Vi er også veldig overrasket over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse, sier advokat Jørgen B. Grønlie
.jpg.jpeg?quality=85)