Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig flere dropper å gifte seg. Spesielt blant unge er det en økning i samboerskap (SSB - Stadig flere dropper å gifte seg). Det har dermed aldri vært mer aktuelt å få på plass en lovregulering av samboerskap enn nå. Våren 2025 kommer det en ny utredning om behovet for samboerlov. I denne anledning er det aktuelt å vise hvorfor en lov bør komme på plass og svare på motargumenter.

Rettstilstanden

Til forskjell fra ekteskap, finnes det ingen lov som direkte regulerer det økonomiske oppgjøret ved endt samboerskap. Reglene som samboere må forholde seg til er i stor grad regulert av fragmentarisk lovverk, ulike prinsipper og ulovfestede regler. Eksempler på dette er sameigelova, husstandsfellesskapsloven og formuerettslige prinsipper. Det økonomiske oppgjøret for ektefeller reguleres derimot av ekteskapsloven som gir hovedregel om likedeling av felleseie, med mindre annet er avtalt. Ekteskapsloven §§ 42 og 58) Dette er til forskjell fra samboertilstanden hvor man deler ved eiendomsgrensene, hvis ikke annet er avtalt. At man deler ved eiendomsgrensene betyr at samboerne beholder egne eiendeler og verdier, samt egen gjeld.

Behovet for samboerlov

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) erfarer at det er usikkerhet rundt reguleringen ved endt samboerforhold. Vi ser at samboere lurer på om ekteskapslovens regler gjelder for dem eller om det er andre regler som skal følges. I tillegg merker vi fortvilelsen av å bli informert om at verdiene skal deles med utgangpunkt i hvem som er eier av verdiene, når mange av de økonomiske forholdene består av en sammenblanding av midler.

Videre er en del samboerforhold fortsatt preget av stereotypiske kjønnsroller. Dette resulterer ofte i at kvinner kommer dårligere ut ved brudd fordi mannen har majoriteten av midlene sine i varige verdier som bolig og bil, mens kvinnen betaler de løpende utgiftene til barn og forbruk. Ved brudd vil mannen ha rett på boligen og bilen, mens kvinnen sitter igjen uten noe. Fortvilelsen kommer av at de ikke visste om reglene ved endt samboerskap og dermed ikke hadde innrettet samboerskapet etter dem. Ved å regulere deling av store verdier kan man sikre at begge samboere får et grunnlag som gir dem mulighet til å opparbeide en selvstendig økonomi etter bruddet. Dette vil også gagne barna, og bidra til å motvirke familiefattigdom.

En samboerlov vil være konfliktdempede. Usikkerheten rundt delingen ved endt samboerskap er en kime til konflikt. Disse konfliktene kan i ytterste konsekvens ende opp i domstolen. Dette kan både være dyrt, tidkrevende og belastende for partene og deres barn. Spesielt hvis man ikke har ressursene til å ta en sak for retten. Da kan den svakest stilte samboeren ende opp med å måtte akseptere en svært urimelig fordeling ved endt samboerskap.

Argumenter mot samboerlov

De som er kritiske til samboerlov mener ofte at samboerne selv bør få avtale fordelingen, og at mange har valgt å ikke gifte seg nettopp for å unngå lovregulering. En samboerlov skal ikke frata dem denne friheten, men heller tydeliggjøre rettsforholdet, som er i tråd med rettstatsverdien forutberegnelighet. Dagens regler er spredt, og samboerne må selv pusle sammen brikkene for å få hele det juridiske bildet. JURK ønsker en «fravikelig» samboerlov, som legger opp til at samboerne kan avtale seg vekk fra loven. På den måten vil loven gi et incentiv til å ta stilling til hvilken økonomisk ordning man ønsker i sitt samboerskap, uavhengig av hvilken løsning samboerparet lander på. En samboerlov vil dermed ikke ta fra dem retten til å bestemme selv. Den skal gjøre det lettere å forutse rettslige konsekvenser, og dermed planlegge handlinger og inngå avtaler deretter.

Et annet argument mot samboerlov er at samboere kan gifte seg hvis de ønsker lovregulering. Dette er en løsning hvis man kun ønsker å lovregulere forholdet, men det er en kjensgjerning at ekteskap ofte er forbundet med tradisjon og religion. Mange par ønsker ikke at samlivet deres skal være preget av slike konsepter. Det er derfor uheldig om staten skal presse folk inn i ekteskap, ved å unnlate å regulere samboerforhold. I dag reguleres ekteskap gjennom lov, mens samboerskap har ingenting. Hvis det blir vedtatt en samboerlov, vil dette gi en alternativ regulering til ekteskapsloven. Da slipper man et scenario hvor forholdet blir regulert av alt eller ingenting. Dette betyr at de som ikke ønsker å gifte seg av ulike grunner, fremdeles har en beskyttelse og ikke må bære en økonomisk risiko ved å være samboere. En lovgivning vil også være med på å anerkjenne samboerskap som en fullverdig samlivsform.

Samboerutvalgets utredning

JURK erfarer at man må kjenne sin rett for å kunne ta opplyste og bevisste valg. I første omgang er det viktig å få på plass en samboerlov for å tydeliggjøre rettstilstanden. Det ventes derfor spent på samboerutvalgets utredning, og håpes på at forslaget til utvalget vil gjøre det lettere for kvinner å unngå en fattigdomsfelle.