Sammenslåing av domstoler: Lokal «frivillighet» eller nasjonalt anliggende?

Artikkelforfatteren er tillitsvalgt for dommerne ved Moss tingrett

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp) har fremmet representantforslag til Stortinget om at sammenslåingen av domstoler i Østfold stilles i bro og settes i sammenheng med Domstolkommisjonens arbeid.

Sorenskriveren for Fredrikstad og Halden tingrett, Arnfinn Agnalt, er i media sitert på at «det er pussig at dette kommer først nå» (Moss avis 5.februar). Dette ble imidlertid problematisert allerede da sorenskriverne og de tillitsvalgte i Parat inngikk den lokale intensjonsavtalen om sammenslåing i Østfold i fjor. Det fremgår nemlig av avtalen at dommerne ved Moss tingrett går imot inngåelse av intensjonsavtalen, under henvisning til nettopp Domstolkommisjonens arbeid.

Da forslaget deretter ble sendt på høring av departementet i fjor, ble problemstillingen reist nok en gang: Dommerne i Moss tingrett mente konsekvensene, både praktisk, økonomisk og faglig, må utredes nærmere før det tas tilling til om sammenslåing bør finne sted og alternativer for sammenslåing av tingrettene i regionen må utredes nærmere.

Nasjonalt anliggende

Stortinget hadde den 28. januar 2020 til behandling et representantforslag om å stoppe sentralisering av domstolene. Et forslag om at «Stortinget ber regjeringen legge til grunn et prinsipp om lokal frivillighet for beslutninger om sammenslåing eller felles ledelse av domstoler», ble nedstemt med 89 mot 11 stemmer. Det er altså et overveldende flertall i Stortinget mot at man lokalt skal kunne inngå slike intensjonsavtaler som i Østfold. Hovedbegrunnelsen for at forslaget ble nedstemt finner man formodentlig i stortingsrepresentanten Petter Eide (SV) sitt innlegg:

«Domstolene er én av tre nasjonale statsmakter. De tre statsmaktene må fordeles, allokeres, og fordelingen av ressursene må være sett ut fra nasjonens behov, ikke kun ut fra det lokale behovet. Det kan heller ikke være slik at det for eksempel skal være lokal vetorett når det gjelder å bestemme hvor vi skal ha militærleirer eller politistasjoner. Dette er nasjonale ressurser og må fordeles nasjonalt. Senterpartiets forslag, som vi ikke støtter, vil forhindre storting og regjering i å ta gode nasjonale beslutninger knyttet til den desentraliserte fordelingen av domstolene våre.»

Sagt med andre ord; det er ikke opp til tre lokale sorenskrivere og tillitsvalgte fra Parat å bestemme om sammenslåing av tingrettene i Østfold bør finne sted. Dette er et nasjonalt anliggende. Som representanten Myhrvold skriver i sitt forslag til Stortinget:

«Forslagstillerne anfører at endringen av domstolstrukturen i Østfold ikke må skje uten en grundig og bred utredning som ser sammenhengen i eksisterende domstolstruktur i, men også områdene utenfor, Østfold. Bare slik kan man sikre en godt forankret prosess som gir et resultat som vil stå seg over tid. Domstolstrukturen i Østfold må etter forslagstillernes mening gis en bredere politisk behandling og settes i sammenheng med resten av Domstolkommisjonens arbeid.»

Sorenskriver Agnalt er videre sitert på at det er bred enighet om at en felles Østfold tingrett vil være positivt. I lys av debatten i Stortinget er det litt uklart hva han viser til. Det er mulig at han viser til at Justisdepartementet har gjennomført en høring, hvor bl.a. kommunene i Østfold var invitert til å komme med innspill. Det var kun fire av Østfolds 18 kommuner som avga høringssvar: Aremark kommune var negativ til sammenslåing, Halden kommune må forstås slik at den var positiv til sammenslåing dersom tingretten blir liggende i Halden, mens Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune var positive. At sistnevnte kommune er positiv er kanskje ikke så rart i lys av at sorenskriveren ved Fredrikstad tingrett den 21. september 2015 sendte ut en pressemelding hvor han ga uttrykk for at han «vil legge til rette for å komme i dialog med kommunens politikere og andre aktører som kan være aktive pådrivere slik at en eventuell ny større domstol blir lagt til Fredrikstad». Det er grunn til å undre seg over hvor langt denne dialogen er kommet og hvorfor det er så viktig å unngå at drøftelsene om domstolstrukturen i Østfold blir en del av den bredere politiske behandlingen av Domstolkommisjonens arbeid. Det nevnes også at Advokatforeningen pekte på at det var flere forhold ved forslaget som ikke var tilstrekkelig utredet, og at en derfor måtte avvente Domstolkommisjonens arbeid.

Mye motstand

Noen nærmere vurdering av høringsuttalelsene er ikke fremkommet, ut over at Justisdepartementet i forbindelse med budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2019-2020) side 23, skriver at: «Forslag om samanslåing i Østfold og Romerike har vore på høyring. Det blir teke sikte på å gjennomføre samanslåinga i løpet av 2020/2021.» ». Ved at dette ble lagt frem for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen, ble diskusjonen om sammenslåingen av tingrettene i Østfold redusert til en «budsjettpost», mens Domstolkommisjonens øvrige forslag om sammenslåing av tingretter vil bli løftet opp til bred politisk vurdering, først i departementet og senere i Stortinget.

Domstolkommisjonen har foreslått å slå sammen de fire tingrettene i Østfold. Det er mulig at sorenskriver Agnalt mener spørsmålet dermed er ferdig utredet og at det også fra såkalt faglig hold er enighet om slik sammenslåing. Domstolkommisjonens utredning har imidlertid som kjent allerede møtt mye motstand.

Sammenslåing av tingretter kan være positivt. Men det bør underlegges en bred debatt og ikke baseres kun på en lokal avtale som ikke ivaretar motargumenter.  Det er påpekt i høringsuttalelsen til forslaget om sammenslåing av de fire tingrettene at det i hvert fall finnes to åpenbare alternativer for slik evt. sammenslåing i vår region; 1) sammenslåing av Heggen og Frøland tingrett, Follo tingrett og Moss tingrett i nord, og Halden tingrett, Fredrikstad tingrett og Sarpsborg tingrett i sør, og 2) sammenslåing av alle de seks tingrettene i regionen. En sammenslåing av for eksempel alle de seks tingrettene vil kunne møte fremtidens krav bedre enn sammenslåing av de fire tingrettene som det nå legges opp til. Om dette spørsmålet kan vi ha forskjellige meninger. Poenget er at det må underlegges en bred politisk og nasjonal behandling og settes i sammenheng med resten av Domstolkommisjonens arbeid.