SATS-eier må tåle 30 mill i tilleggsskatt etter Deloitte-blemme

Bommerten fra regnskapsføreren i Deloitte ligger enn så lenge an til å koste dyrt for HFN Group – selskapet som frem til i fjor het SATS Group.

Hvor regningen til syvende og sist havner er kanskje et mer åpent spørsmål, men saken Borgarting lagmannsrett nå har behandlet skriver seg i hvert fall tilbake til en gedigen tabbe fra 2014. I årsregnskapet ble det nemlig gjort en ren slurvefeil da verdien av selskapets goodwill skulle nedskrives med 549 millioner kroner: På samme måte som økt verdi av goodwill ikke skal regnes som skattbar inntekt, skal heller ikke redusert verdi regnes som fradragsberettiget tap. For å unngå skattemessige konsekvenser av nedskrivningen, må altså regnskapet balanseres med en tilsvarende pluss-post.

Og det var her det sviktet.

Ingen så feilen

Regnskapsføreren førte aldri inn pluss 549 millioner noen annet sted, og dermed fikk selskapet – på papiret – et underskudd på 549 millioner. Partene legger følgende faktum til grunn:

«Det var en revisormedarbeider som gjorde selve utfyllingen, under ledelse av en overordnet ansatt i Deloitte – en senior manager. Feilen ble ikke oppdaget av manageren, og heller ikke av ansvarlig partner på oppdraget, som medvirket ved innsendelsen av ligningsoppgavene i Altinn. Feilen ble heller ikke oppdaget av HFNs egne ansatte, før dokumentene ble signert i Altinn av selskapets regnskapssjef i juni 2015. Feilen ble heller ikke oppdaget av HFN eller Deloitte da man mottok skatteoppgjøret for 2014 i oktober 2015. Her fremgår det at utliknet skatt er 0, og at underskudd til fremføring er 549 millioner kroner.»

Etter at regnskapet var godkjent, i desember 2015, besluttet ligningskontoret å spørre HFN om hvordan det kunne ha seg at selskapet hadde en så stor tapspost. Først da oppdaget regnskapsføreren feilen, og ba om at ligningen ble rettet.

Skattemyndighetene svarte med å ilegge selskapet 30 millioner kroner i tilleggsskatt, og det er denne tilleggsskatten den rettslige striden nå står om.

– Forglemmelse

HFN anførte at det hele var en hendelig forglemmelse og feil hos en ellers lojal skattepliktig, som i alle fall ligger tett opp til en åpenbar skrivefeil. Det ble også fremhevet at det ikke forelå noen reell risiko for tap av skatteproveny, og at feilen umiddelbart ble oppklart og korrigert etter henvendelsen fra skattekontoret.

Lagmannsretten kommer imidlertid, i likhet med tingretten, til at dette ikke får noen betydning. Retten mener vilkåret for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt i det øyeblikk det har oppstått en mulighet for skattemessige fordeler:

«(...) kildene tilsier at det ikke er rom for en konkret vurdering av sannsynligheten for at det fremførbare underskuddet rent faktisk ville gi en skattemessig fordel, slik HFN og Deloitte hevder. (...) Lovens system er at subjektiv skyld ikke er et vilkår for tilleggsskatt; sanksjonen kan ilegges etter objektive vilkår, med unntak for unnskyldelige forhold. Dette tilsier at skattyters intensjoner generelt ikke er relevante ved vurderingen av om det objektive vilkåret «kan føre til skattemessige fordeler» er oppfylt.

(...)

Selv om en skulle kreve en lav grad av sannsynlighet for at det i praksis vil oppstå en skattefordel, mener lagmannsretten at en slik regel ville være egnet til å svekke håndhevelsen av reglene om tilleggsskatt, og dermed redusere tilleggsskattens preventive funksjon.»

HFN anførte også at feilføringen burde kunne kalles en ren skrivefeil, i lovens forstand. Skatteloven sier nemlig at det ikke skal utmåles tilleggsskatt ved «åpenbare regne- eller skrivefeil». Retten vil imidlertid ikke være med på at manglende oppføring av 549 millioner kan kalles «skrivefeil», selv om feilen var aldri så utilsiktet.

– Klart uaktsomt

HFN anførte også at 30 millioner kroner for en feil verken har, eller senere ville komme til å gi, selskapet noen økonomisk fordel, er en uforholdsmessig reaksjon, i strid med EMK artikkel 6. Heller ikke dette vinner gjenklang hos lagdommerne:

«Lagmannsretten kan ikke se at anførselen knyttet til artikkel 6 er tilstrekkelig underbygget med relevante rettskilder. Lagmannsretten er ikke kjent med at det finnes praksis fra EMD – og heller ikke fra Høyesterett – der reaksjonsfastsettelsen har vært satt til side i medhold av artikkel 6 under henvisning til et forholdsmessighetskrav, slik det er anført.»

Retten legger til grunn at feilen fra HFN ved Deloitte var «klart uaktsom». Deloittes kommunikasjonssjef uttalte før sommeren til Kapital at «det er helt naturlig at en diskusjon om erstatning kommer opp».

Deloitte opptrådte i saken som partshjelp for HFN, som altså het SATS Group den gangen anken ble levert. Selskapet har ingen annen funksjon enn å eie aksjene i SATS, og hadde derfor ingen komplisert selvangivelse: Selskapet besto i 2014 av én eneste eiendel, og det var en aksjepost i SATS på 2,4 milliarder kroner.

Se dommen her.