Regjeringens kontante avvisning av Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, står i klar kontrast til hva som var partienes politikk i forrige stortingsperiode.
Høsten 2018 fremmet Ap-representantene Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud et forslag om å be regjeringen Solberg «fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen».
Forslaget fikk kun støtte fra Sp, SV og MDG, og dermed ikke flertall i Stortinget. Saksordfører for saken da den ble behandlet i justiskomitéen, var daværende stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp). Da hun la frem forslaget i stortingsdebatten, sa hun:
«Jeg vil også framheve at salærsatsen er et viktig rettssikkerhetshensyn og mener det er viktig å få på plass en forhandlingsrett for Advokatforeningen».
Se video:
Mehl legger ikke skjul på at hun i dag har endret syn på saken.
– Siden den gang har jeg fått erfaringer, både fra min tid på Stortinget og i regjeringen, som har gjort at jeg har endret standpunkt når det gjelder forhandlingsrett. Men jeg er fortsatt av den oppfatning at rettshjelpsatsen var for lav. Det var derfor viktig for meg å prioritere en solid økning av rettshjelpsatsen i 2022-budsjettet, sier Mehl til Rett24.
– Det står respekt av å skifte mening
Mehls uttalelse fremkaller noe så sjelden som ros til Sentepartiet fra en Høyre-politiker. Stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H), som den gangen dette forslaget ble behandlet var justispolitisk talsperson for Høyre, kan til og med by på en liten mea culpa.
– Det står respekt av å skifte mening. Gode politikere gjør det innimellom. Siden Mehl erkjenner at hun har skiftet mening, skal jeg erkjenne at vi ikke gjorde nok for å justere salærsatsene. Vi gjorde en del, men det var ikke godt nok, enkelt og greit, sier Frølich, som i nå sitter i kontroll- og konstitusjonskomitéen. Rollen som Høyres justispolitiske talsperson er siden den gang overtatt av Sveinung Stensland.
– Når det er sagt: Jeg er grunnleggende mot en forhandlingsrett med staten. At forhandlingsrett praktiseres på noen få felt, er ikke et argument for å utvide det til flere. Jeg mener at all offentlig pengebruk bør gå via ordinære budsjettprosesser. Jeg har sympati med advokatenes grunnleggende krav, og respekterer retten de har til å aksjonere. Men jeg er som sagt ikke overbevist av forhandlingsrett som mål og middel, sier Frølich.
Den eneste av de tre forslagsstillerne fra 2018 som fortsatt sitter i justiskomitéen på Stortinget, er Maria Aasen-Svensrud (Ap). Rett24 har sendt henne en lenke til debatten fra 2018, og spurt om forslaget er dekkende for hennes syn i dag, og om hun fortsatt mener regjeringen bør fremme forslag til ulike løsninger for årlige «drøftinger eller forhandlinger»
– Arbeiderpartiet mener nå som da at det er viktig med en god dialog mellom staten og Advokatforeningen. Ut over dette viser jeg til statsråden og prosessen de står i nå, svarer Aasen-Svensrud i en epost.
