Rettsutviklingen etter Solberg-regjeringens reformforslag kollapset, har ført til at «politiet uttrykker usikkerhet om hvordan regelverket skal praktiseres», skriver Justisdepartementet i en pressemelding.
– Jeg er oppmerksom på at førstelinjen i politiet opplever det som krevende å avdekke narkotikabruk blant unge, og regjeringen er opptatt av å sikre at politiet har gode verktøy til å avdekke og motvirke bruk av narkotika. Derfor skal utvalget se nærmere på virkemidlene politiet har til rådighet. Utvalget skal legge vekt på at avdekking er viktig for å motvirke narkotikabruk og å kunne gripe inn tidlig, uttaler justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Ingen ny avkriminalisering
Et nytt utvalg blir derfor nedsatt. Dette skal ledes av tidligere lagmann Hans Petter Jahre. I tillegg deltar lagmann Tonje Vang fra Borgarting og professor Ørnulf Øyen fra UiB. Utvalget får utrykkelig beskjed om å ta utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, også for rusavhengige, og skal ikke drøfte spørsmålet om avkriminalisering.
Utvalget skal utrede:
- lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige
- den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
- den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet
- hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig
- hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot å måtte bidra til egen domfellelse i en straffesak, det såkalte selvinkrimineringsvernet, skal ivaretas.
- hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier)
- den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet
- spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle virkemidler i mindre alvorlige narkotikasaker
- forslag til lovendringer som fjerner fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021. Dette arbeidet skal følges opp og omtales i stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.
– Regjeringen er opptatt av at alle borgernes rettssikkerhet ivaretas. Forutsigbarhet om tvangs- og virkemiddelbruk er viktig for innbyggerne i sitt møte med politiet, for samfunnet som sådan og ikke minst berørte personer, skriver Mehl i pressemeldingen.
Utredningen skal inngå i en planlagt stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform. Denne skal legges frem i begynnelsen av 2024, skriver departementet.
– En mørk dag
Venstres justispolitiske talsperson, Ingvild Wetrhus Thorsvik, kaller utredningen en «katastrofe for mennesker som sliter med rus».
– Vi har allerede kunnskap om hva som vil gi mennesker som bruker rus mer verdige liv, men regjeringen velger altså nå å se helt bort ifra det på grunn av sitt ustanselige fokus på straff. Dette er ikke noe annet enn et uverdig forsøk på å rydde opp i problemer som regjeringen selv har skapt. Ved å åpne for at noen skal straffes og andre ikke, har regjeringen skapt en situasjon hvor dem vi aller helst ønsker å hjelpe, blant annet ungdom, skyves bort fra hjelpeapparatet.
Hun mener regjeringen utfordrer den forrige utredningen kun fordi den er uenig i faktaene som kom frem.
– Det gir virkelig ingen mening å prøve å skille juridisk mellom hvem som er «syke nok» til å få hjelp, og hvem som fortsatt skal bli jaget av politiet. Dette er en mørk dag for alle som har kjempet i flere tiår for en mer human ruspolitikk som går over til hjelp framfor straff, sier Thorsvik.
