.jpg.jpeg?quality=85)
Juristtittelen ble i den nye advokatloven en beskyttet tittel, og i fjor vår søkte spansk advokat om å få kalle seg jurist i Norge. Loven gir tilsynet adgang til å pålegge EØS-advokater å gjennomføre en egnethetsprøve, dersom forskjellen i utdanning er stor fra hva en norsk jurist vil ha gjennomført.
Denne adgangen valgte tilsynet å benytte seg av, noe kvinnen motsatte seg. Hun klaget vedtaket til Advokatnemnda, og viste til at allerede opparbeidede arbeidserfaring måtte veie opp for forskjellene i utdanning. Nemnda lot seg ikke overbevise, og opprettholdt tilsynets vedtak.
Dette er første gang Advokatnemnda behandler dette spørsmålet.
Må vurdere erfaringen
Spanjolen klaget avgjørelsen til Sivilombudet, som valgte å se nærmere på saken. I svaret til ombudet skrev nemnda at klagesaker om godkjenning til å benytte juristtittelen på grunnlag av utenlandsk utdanning er en helt ny sakstype for dem, samtidig som egnethetsprøven ble vurdert som et relativt lite inngripende, og dermed forholdsmessig, tiltak.
Sivilombudet svarer at før det fattes et slikt vedtak, så må Advokattilsynet vurdere om den kunnskap som yrkesutøveren har ervervet ved sin yrkeserfaring veier opp for eventuelle forskjeller i utdanningsløp. Ombudet skriver:
«Etter ombudets syn må yrkeskvalifikasjonsforskriften § 3-6 andre ledd bokstav b forstås slikt at godkjenningsmyndigheten må begrunne også hvorfor utdanningsforskjellene ikke er delvis avhjulpet av søkerens yrkeserfaring. (...) Ombudet viser til at utlikningstiltak skal tilpasses i omfang der utdanningsforskjellene er delvis avhjulpet gjennom yrkeserfaring, se avsnitt 20 over. For at en søker skal kunne vurdere om det er grunn til å kreve tilpasset egnethetsprøve, må søkeren få beskjed om hvordan yrkeserfaringen er bedømt med hensyn til delvis utligning.
For dette formål må søkeren – etter ombudets oppfatning – få beskjed både om hvilken kvalitet yrkeserfaringen må ha for å kunne utligne utdanningsforskjellen og om hva som mangler i søkerens yrkeserfaring for å oppnå denne kvaliteten. Ombudet viser til at EFTA-domstolen, i tilknytning til godkjenning av yrkeskvalifikasjoner etter EØS-avtalen artikkel 28 og 31, har uttalt at søkeren må få beskjed om hva slags utdanning han eller hun mangler dersom utdanningen, yrkeserfaringen mv. ikke utlikner utdanningsforskjellen helt eller delvis, jf. E-3/20 avsnitt 69.»
For lite veiledning
Ombudets konklusjon er at Advokatnemnda ikke har oppfylt begrunnelsesplikten, og heller ikke i tillstrekkelig grad veiledet kvinnen i hva som skulle til for å dokumentere kunnskapsnivået innenfor de rettsområdene hun har yrkeserfaring fra.
– Sivilombudet ber Advokatnemnda vurdere saken på nytt i lys av konklusjonene over. Vi ber om å bli orientert om den fornyede behandlingen innen 15. september 2026, heter det i vedtaket, som du finner her.
.jpg.jpeg?quality=85)
