En tilsynelatende mindre justering av praksis kan få langt større konsekvenser enn man skulle tro. Det kommer frem i en høringsuttalelse sivilombud Hanne Harlem sendte til Justisdepartementet sist uke.

Temaet er noe såpass snevert som vurderingstidspunktet for søknader om permanent opphold for flyktninger. I dag er det slik at man må ha vært fem år i landet, med behov for beskyttelse, for å kunne søke om permanent opphold.

Problemet er at det ofte tar flere år å behandle søknaden. Praksis har derfor vært at det er beskyttelsesbehovet på søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Om kravet på beskyttelse forsvinner i årene mellom søknad og vedtak, for eksempel fordi det blir fred i hjemlandet, eller fordi man har reist utenlands, så påvirker altså ikke det vedtaket.

Dette ønsket den forrige regjeringen å endre. I et høringsnotat sendt ut bare en uke før regjeringsskiftet, foreslo Justisdepartementet at man for fremtiden skal legge vedtakstidspunktet til grunn for vurderingen av permanent opphold.

Annonse

Vi søker erfaren advokat til vår avdeling for familie, arv og skifte

– Brudd på utredningsinstruksen

Ettersom saksbehandlingstiden kan være mange år, betyr dette i praksis at oppholdskravet forlenges tilsvarende, argumenterer Sivilombudet. Departementet ønsker dessuten å endre praksisen gjennom en instruks.

– At søknadstidspunktet skal legges til grunn har vært praksis i veldig mange år, i hvert fall fra 80-tallet sier Hanne Harlem til Rett24. Akkurat dette har ombudet allerede tatt opp med departementet tidligere i år, i en klage som gjaldt en person der saksbehandlingstiden nærmet seg fem år.

I høringsuttalelsen som nå er levert, heter det:

«Før departementet eventuelt vedtar en endring som foreslått i forskriften, må det foretas en nærmere vurdering av om forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, slik ombudet har bedt om i uttalelsen, og som departementet hittil ikke har fulgt opp. En slik vurdering er ikke bare avgjørende for spørsmålet om lovligheten av instruks GI-16/2020. Den vil også kunne være avgjørende for om den foreslåtte endringen kan vedtas i en forskriftsbestemmelse. Dersom forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, vil den tolkningen av loven som følger av praksis ha lovs rang, og vil neppe kunne fravikes i en forskriftsbestemmelse.»

Sivilombudet mener på bakgrunn av dette at det er tvil om departementets utredning er i tråd med forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Den manglende problematiseringen gjør at høringsinstansene ikke får et godt nok kunnskapsgrunnlag for sine uttalelser, skriver ombudet.

Også Utlendingsnemnda mener praksisendringen er problematisk i forhold til legalitetsprinsippet, og skriver at forslaget «fremstår som en klar innstramming i vilkårene for permanent oppholdstillatelse sammenlignet med dagens praksis».

Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelsen at den støtter forslaget.

Høringsnotatet og noen av uttalelsene finner du her. Sivilombudets uttalelse finner du her.