En tilsynelatende mindre justering av praksis kan få langt større konsekvenser enn man skulle tro. Det kommer frem i en høringsuttalelse sivilombud Hanne Harlem sendte til Justisdepartementet sist uke.
Temaet er noe såpass snevert som vurderingstidspunktet for søknader om permanent opphold for flyktninger. I dag er det slik at man må ha vært fem år i landet, med behov for beskyttelse, for å kunne søke om permanent opphold.
Problemet er at det ofte tar flere år å behandle søknaden. Praksis har derfor vært at det er beskyttelsesbehovet på søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Om kravet på beskyttelse forsvinner i årene mellom søknad og vedtak, for eksempel fordi det blir fred i hjemlandet, eller fordi man har reist utenlands, så påvirker altså ikke det vedtaket.
Dette ønsket den forrige regjeringen å endre. I et høringsnotat sendt ut bare en uke før regjeringsskiftet, foreslo Justisdepartementet at man for fremtiden skal legge vedtakstidspunktet til grunn for vurderingen av permanent opphold.
– Brudd på utredningsinstruksen
Ettersom saksbehandlingstiden kan være mange år, betyr dette i praksis at oppholdskravet forlenges tilsvarende, argumenterer Sivilombudet. Departementet ønsker dessuten å endre praksisen gjennom en instruks.
– At søknadstidspunktet skal legges til grunn har vært praksis i veldig mange år, i hvert fall fra 80-tallet sier Hanne Harlem til Rett24. Akkurat dette har ombudet allerede tatt opp med departementet tidligere i år, i en klage som gjaldt en person der saksbehandlingstiden nærmet seg fem år.
I høringsuttalelsen som nå er levert, heter det:
«Før departementet eventuelt vedtar en endring som foreslått i forskriften, må det foretas en nærmere vurdering av om forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, slik ombudet har bedt om i uttalelsen, og som departementet hittil ikke har fulgt opp. En slik vurdering er ikke bare avgjørende for spørsmålet om lovligheten av instruks GI-16/2020. Den vil også kunne være avgjørende for om den foreslåtte endringen kan vedtas i en forskriftsbestemmelse. Dersom forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, vil den tolkningen av loven som følger av praksis ha lovs rang, og vil neppe kunne fravikes i en forskriftsbestemmelse.»
Sivilombudet mener på bakgrunn av dette at det er tvil om departementets utredning er i tråd med forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Den manglende problematiseringen gjør at høringsinstansene ikke får et godt nok kunnskapsgrunnlag for sine uttalelser, skriver ombudet.
Også Utlendingsnemnda mener praksisendringen er problematisk i forhold til legalitetsprinsippet, og skriver at forslaget «fremstår som en klar innstramming i vilkårene for permanent oppholdstillatelse sammenlignet med dagens praksis».
Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelsen at den støtter forslaget.
Høringsnotatet og noen av uttalelsene finner du her. Sivilombudets uttalelse finner du her.