Sivilombudsmannen gir opp å få Kommunaldepartementet til å omgjøre et vedtak fra 2014, om oppføring av et lysthus i strandsonen ved Lier. Dermed blir etter alt å dømme flere tusen ulovlige strandsonetiltak fra tiden frem til 2017, stående.

Diskusjonen om lysthuset kulminerte i at daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i 2015 sendte en særskilt melding til Stortinget om saken. Der slo ombudsmannen fast at departementet ikke fulgte loven, slik den var vedtatt av Stortinget. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt innstrammingen i adgangen til å bygge i strandsonen skulle gjelde også for eldre reguleringsplaner.

I 2017 tvang så Stortinget departementet til å endre praksis, men da var allerede flere tusen tiltak innvilget i strid med de nye og strengere strandsonereglene. Spørsmålet har siden stått om omgjøring av noen av disse, og det er dette sporet Sivilombudsmannen nå gir opp å forfølge.

– Forvaltningens skjønn

– Nå har Sivilombudsmannen i tre brev pekt på svakheter ved vurderingen der departementet konkluderer med at tillatelsen ikke skal omgjøres. Det er særlig det faktum at tillatelsen var ulovlig, vi mener det er tvil om er tilstrekkelig vektlagt. Departementet fastholder imidlertid sin konklusjon, og da ser vi ikke nå grunn til å fortsette å påpeke vårt syn. Spørsmålet om omgjøring er jo til syvende og sist en kan-vurdering, som tilligger forvaltningens skjønn, men vi har sagt at det er begrunnet tvil om departementet har hatt korrekt rettslig utgangspunkt ved vurderingen, sier sivilombudsmann Hanne Harlem.

Departementet mener at selv om tillatelsen var ulovlig den gangen, så har tiltakshaveren nå innrettet seg etter vedtaket gjennom så mange år, at det ville være urimelig å omgjøre. Ombudsmannen mener imidlertid at det er unaturlig å snakke om at man kan ha innrettet seg etter vedtaket, når ombudsmannen allerede i 2015 påpekte at det var ulovlig.

– Det som nå står igjen, er de mange tusen tillatelsene som ble gitt i strid med riktig lovforståelse. Disse står der til glede for utbyggerne, men i strid med Stortingets vilje. Gitt resultatet i denne konkrete saken, er det grunn til å tro at det vil være en høy terskel for at en klage mot noen av disse vil kunne føre frem, sier Harlem.

«Sivilombudsmannens særskilte melding ble sendt Stortinget i oktober 2015 og flertallet i kontroll og konstitusjonskomiteen gav i sin innstilling i juni 2016 uttrykk for kritikk av departementets fastholdelse av sin lovtolkning», skriver Harlem i det avsluttende brevet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.