– Saken har jo gjort at han de facto har vært ute av spill i oljebransjen siden siktelsen ble tatt ut mot ham. Det vil få betydning for det fremtidige erstatningskravet mot staten, sier den tidligere Skeie Energy-sjefens forsvarer, sier Morten B. Tidemann til E24.
Søksmålet vil i så fall føye seg inn i rekken av digre krav for urettmessig rettsforfølgelse etter Økokrim-tiltaler de senere årene.
Bakgrunnen for at Økokrim valgte å reise sak, var at Skeie Energy i 2008 fikk utbetalt 291 millioner kroner i leterefusjon fra Oljedirektoratet. Leterefusjon innebærer at et selskap som går med underskudd grunnet leting etter olje, kan få kontant utbetalt 78 prosent av underskuddet fra staten. Dette som et slags speilbilde av at staten tar 78 prosent av overskuddet dersom det faktisk blir funnet olje eller gass.
I 2008 var Skeie Energy i stor pengenød. Dette løste selskapet, midlertidig om ikke annet, ved å sørge for at det hadde et gedigent underskudd uten samtidig å ha kontante utgifter. Dette kunne de gjøre ved å kjøpe store mengder seismikk – altså kartlegging av grunnforholdene på sokkelen – på kreditt. Kun én tredel av beløpet skulle betales kontant, resten senere.
Da leterefusjonen så ble utbetalt for hele seismikkbeløpet, kunne Skeie Energi bruke disse dels til å betale kontantbeløpet, og dels til å dekke andre løpende forpliktelser. Pengene gikk altså, i hvert fall ikke i første omgang, til det formålet som leterefusjonsordningen er konstruert for.
Ble omgjort
Saken ble oppdaget ved et bokettersyn i 2015, og refusjonen ble omgjort av Skatteklagenemnda. Dette vedtaket ble aldri brakt inn for domstolene.
Økokrim tok så ut tiltale for grovt skattesvik, og anførte blant annet at selskapet hadde hatt plikt til å opplyse skattemyndighetene om hva som var hensikten med seismikkjøpet. Daglig leder fikk i tingretten fem års fengsel. I lagmannsretten ble han imidlertid frifunnet, og Høyesterett er enig med lagmannsretten. Førstvoterende Erik Thyness legger særlig vekt på at departementet i 2019 drøftet nettopp en slik opplysningsregel, i forbindelse med en lovendring. I proposisjonen skrev departementet:
«Departementet har vurdert om skattyters opplysningsplikt bør utvides til omfatte hensikten med transaksjoner.
(...)
Etter en samlet vurdering vil departementet ikke foreslå at skattyters opplysningsplikt utvides til å omfatte hensikten med transaksjoner.»
Høyesterett oppfatter dette «som en klar bekreftelse av at det er en festnet rettsoppfatning at skattyterne ikke har noen plikt til å opplyse om sine subjektive formål med transaksjoner». Dette under forutsetning av at skattemyndighetene har fått tilstrekkelige faktiske opplysninger om transaksjonen.
Også sjefen for seismikkselskapet ble tiltalt for medvirkning, og frifunnet i lagmannsretten. Denne frifinnelsen ble ikke anket.
Forsvarer Morten B. Tidemann sier til E24 at erstatningskravet vil bli stort.
– Dette er folk som tjener millioner i året bare i lønn. Så det blir ikke noe billig krav mot staten, sier Tidemann.
Høyesteretts dom finner du her.
