Slik jobber Brexit Task Force for å demme opp før stormen

Storbritannias eventuelle exit fra EU får store konsekvenser for Norge. Statens arbeid med Brexit gjøres innenfor rammen av en forhandlingsdelegasjon ledet av UD, og en egen arbeidsgruppe (Brexit Task Force), med representanter fra alle departementene, er nedsatt. I dette arbeidet er det rettsavdelingen i UD som har hatt hovedansvaret for å løse opp floken av avtaler og reguleringer som samlet sett utgjør det folkerettslige forholdet mellom Norge og Storbritannia, i samarbeid med andre berørte departementer.

– Forutsatt at Storbritannia går ut av EU som planlagt den 29. mars, vil de også gå ut av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet, det europeiske justissamarbeidet og rundt 70 andre avtaler Norge har inngått med EU, forteller underdirektør Kaja Moe Winther i UD.

Hun er en av mange byråkrater som brukt det meste av året på å snekre sammen et rettslig grunnlag for det fortsatte samarbeidet mellom Norge og Storbritannia, etter at de trer ut av EU.

Stor handelspartner

Den avtalen Storbritannia og EU inngikk tidligere i høst, og som parlamentet skal stemme over tirsdag, innebærer at Storbritannia ut neste år behandles som om de fortsatt var EU-medlem, og dermed også som om de er part til EØS-avtalen. Skulle avtalen bli vedtatt, vil Norge med andre ord få litt mindre dårlig tid.

Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Mangel på nye ordninger til å erstatte de gamle vil altså kunne få store konsekvenser. 20.000 norske statsborgerne i Storbritannia har opptjente trygdeytelser, pensjoner og godkjenning av utdannelse. Etter tiår på tiår med EU-samarbeid, er avtaleverket sammenvevd som spaghetti. Nå må alt vikles ut igjen.

– Men hva om avtalen blir nedstemt i parlamentet, slik mange har spådd?

– Ja, parallelt med at vi jobber med et scenario der det foreligger en overgangsordning, må vi også forberede en situasjon der det ikke foreligger noen avtale fra 29. mars. Da har vi blant annet sett på hva vi kan falle tilbake på av gamle avtaler med Storbritannia, som ligger der fra før EU-tiden, samt på hvilke avtaler det er mulig å få på plass bilateralt. Skulle man ha stått helt uten avtaler, ville det opplagt få store konsekvenser. Flytrafikken er én ting, tenk også på hele varehandelen, og vår store import av medisiner fra britiske produsenter. Vårt mål er å opprettholde mest mulig av dagens handelsstrømmer i en slik akutt situasjon, sier Moe Winther.

Nordmenn i UK

– Det er et uttrykt ønske for regjeringen at alle avtaler Norge har med EU samt andre avtaler hvor Storbritannia er bundet i kraft av sitt medlemskap i EU, skal fortsette å gjelde også mellom Norge og Storbritannia i en eventuell overgangsperiode, opplyser Utenriksdepartementet til Rett24.

UD jobber også for at reglene i utmeldingsavtalen om borgernes rettigheter, samt de relevante utfasingsbestemmelsene, bør speiles med virkning for Norge. Særlig viktig er det at norske statsborgere med lovlig opphold i Storbritannia ved overgangsperiodens slutt får samme rettigheter som unionsborgere.

– Deler av avtaleteksten mellom EU og Storbritannia har vært klar siden mars, så vi har hatt mye å jobbe med i vårt arbeid med å speile de relevante delene i en avtale mellom Norge og Storbritannia. Regjeringens topprioritet har vært å sikre et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid, og samtidig et så tett og omfattende samarbeid med Storbritannia som mulig, forteller Moe Winther. 

Ønsker omkamp

Labour-leder Jeremy Corbyn oppfordret før helgen parlamentet til å stemme nei til statsminister Theresa Mays Brexit-avtale. Avtalen er så langt tatt dårlig imot i de fleste leire – med god grunn vil man kunne si. Avtalen innebærer at Storbritannia i overgangsperioden vil måtte tåle alle byrder ved EU-medlemsskapet, inkludert medlemsavgiften, men uten noen rettigheter i EUs organer. I praksis en leilendingskontrakt.

De mange som prøver å presse gjennom en ny folkeavstemning – i praksis en omkamp, fikk vann på mølla da EUs generaladvokat sist uke konkluderte med at Storbritannia juridisk sett har anledning til ensidig å trekke tilbake utmeldelsen.

Blant de som aktivt kjemper for en ny avstemning, er blant andre tidligere statsminister Tony Blair.