Se annonsen her

Vil du du jobbe med et viktig samfunnsoppdrag?

Vi søker jurist til Entur og Datasamarbeidet

Politiadvokat Åse Kjustad Eriksson har drømmejobben. Det mener både mannlige og kvinnelige jurister. Men ut over det er kvinner og menn i liten grad enige på jobbmarkedet. Her under en pressekonferanse om Lørenskog-saken, sammen med politiinspektør Tommy Brøske. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Slik rangerer mannlige og kvinnelige jurister drømmejobbene

På topp 15 ønskelisten til kvinnelige jurister finnes det ikke ett eneste privat advokatfirma. På herrenes toppliste derimot, er private selskaper i klart flertall.

Kjetil Kolsrud

2020-11-10T05:00:00Z

Oppdatert: 2020-11-19T17:25:35.705841Z

Hvor mange artikler som er blitt skrevet om kjønnsbalansen på partnernivå i advokatbransjen, har Rett24 ingen telling på. Funnene i den siste Universum-undersøkelsen, tyder at du neppe har sett den siste.

I undersøkelsen har analyseselskapet bedt sitt panel av jurister om å sette opp deres fem foretrukne «drømmearbeidsplasser». Forskjellen i svarene mellom kvinner og menn er påtagelig. Riktignok kommer politiet ut på topp hos begge kjønn, men derfra og ut blir preferansene stadig mer differensiert.

Tendensen er at kvinner, i langt mindre grad enn menn, ser private firmaer som deres ønskede arbeidsplass. De eneste ikke-offentlige virksomhetene som når opp på kvinnenes topp 15-liste, er to selskaper der staten er største aksjonær – DNB og Equinor. Ikke et eneste advokatfirma kommer med på listen.

På mennenes topp 15 drømmeliste, derimot, er de private selskapene i flertall, med 9 mot 6. BAHR kommer høyest av advokatfirmaene, med en femteplass, men også Thommessen, Wiersholm, Wikborg Rein og Sands kommer med på topp 15. I tillegg er DNB, Hydro, Equinor og konsulentselskapet McKinsey representert.

Undersøkt i 12 år

Universum-undersøkelsen er en global undersøkelse om såkalt employer branding, og det er nå 12 år siden den for første gang undersøkte norske juristers preferanser. Gjennom disse årene har selskapet bygget opp et omfattende panel av norske jurister, forteller Norge-sjef i Universum, Carlo Duraturo.

– Vi gjør to undersøkelser årlig, én blant studenter og én blant yrkesaktive. De yrkesaktive plukker vi ut blant navnene på de vi tidligere har intervjuet som studenter. Til denne undersøkelsen har vi fått svar fra 552 yrkesaktive jurister, med en snittalder på cirka 35 år. De har i snitt vært yrkesaktive i sju år, forteller Duraturo.

Universum-undersøkelsen i Norge var opprinnelig et samarbeid med juridisk fakultet i Oslo, initiert av daværende professor ved institutt for privatrett, Are Stenvik. Dette samarbeidet pågikk i 10 år, før Universum nå driver undersøkelsen videre på egen hånd.

– Litt overraskende

– Jeg var på den tiden ansvarlig for forskerutdanningen, og jeg visste Universum hadde slike undersøkelser for andre bransjer. Men i den juridiske bransjen fantes ikke noe tilsvarende, så dette var nytt. Vi ønsket et system for å innhente synspunkter fra studentene om hva de tenkte om forskjellige stillinger, men også om hva vi som arbeidsgiver kunne gjøre, sier Stenvik, som i dag er partner i Bahr.

– Hva tenker du om at det er så store forskjeller mellom kvinner og menns preferanser?

– Jeg synes det er litt overraskende, for vi får bra kvinnelige søkere. Jeg ser ingen åpenbar grunn til at det skulle være slik, og vi rekrutterer vel omtrent 50/50, sier Stenvik. Hans partnerkollega i Bahr, Anne Sofie Bjørkholt, deler overraskelsen. Hun har tidligere sittet i Advokatforeningens kvinneutvalg, og har derfor jobbet mye med problemstillingen.

Anne-Sofie-Bjørkholt.png — Anne Sofie Bjørkholt, Bahr.

– Hvorfor det skal være en slik forskjell mellom kvinner og menn er litt rart. Men jeg tror kanskje rett og slett at advokatfirmaene foreløpig ikke har lykkes med å speile en kultur som jenter ønsker å identifisere seg med, sier Bjørkholt.

– Hva slags kultur er det da?

– Det er kanskje litt mye machokultur, med skryt av hvor mange timer man jobber og slikt, og dessverre litt for lite vektlegging av hvor morsomme arbeidsdager man har. Dessuten er det mangel på kvinnelige forbilder, men dette er i endring. Vi ser jo at andelen kvinner går opp på partnernivå, både hos oss og ellers i bransjen.

– På topp hos kvinnene finner vi politiet, tingretten, UD og Økokrim. Det er jo ikke akkurat utpreget «feminine» arbeidsplasser. Er det realistisk å tro at kvinner og menn i samme grad skal ønske å jobbe i privat sektor, kontra det offentlige?

– Jeg håper det. Jeg tror det kan ta litt tid, men vi jobber jo med saken, blant annet ved å skolere oss selv som ledere. Jeg tror kanskje det med ledelse har vært en svakhet, det er nok ikke lederegenskapene som dyrkes mest gjennom partnerprosessene. Vi prøver å være bevisst på at vi administrerer andres tid. Og så er det jo ikke slik at det er mindre å gjøre i offentlig sektor, men det er kanskje mer forutsigbart. Men det er litt synd at BAHR har så dårlig drag på damene, da. Det må jeg si, sier Bjørkholt.

Topp 15-listene for henholdsvis kvinner og menn finner du i faktaboksen. Den samlede listen for begge kjønn, ser slik ut: