I tildelingsbrevet til domstolene for 2019 ba Justisdepartementet om en vurdering av hvordan ABE-reformen er fulgt opp, og potensialet for videre effektivisering.
På den bakgrunn har Domstoladministrasjonen (DA) gitt konsulentselskapet Metier OEC i oppdrag å analysere driftssituasjonen i domstolene etter innføringen av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, (ABE-reformen).
Metier ble bedt om å vurdere
- hvilke tiltak som er iverksatt for å bli mer effektive
- hvordan er ABE-reformen blitt håndtert, for eksempel i form av reduksjoner i antall årsverk, og
- hva er potensialet for effektivisering framover?
Rapporten viser blant annet:
- Det har vært en samlet nedgang på 35 årsverk i domstolene og DA fra 2014 til 2018, en reduksjon på 2 prosent.
- Domstoladministrasjonens øvrige arbeid for effektivisering, digitalisering og modernisering inngår i økende grad i arbeidet med å håndtere de pålagte ABE-kuttene.
- Det må nå iverksettes større og mer omfattende tiltak enn det som hittil har vært gjennomført.
Kuttet 77 millioner
Rapporten konkluderer med at handlingsrommet til å gjøre større effektiviseringer innenfor dagens struktur er begrenset, og at ytterligere effektivisering vil kreve endringer i domstolstrukturen.
Direktør i DA, Sven Marius Urke, sier rapporten viser at domstolene har det svært stramt økonomisk.
– Metier viser i rapporten at ABE-reformen har påført domstolene kutt tilsvarende 77 millioner kroner. For domstolene er dette et svært stort beløp, og disse kuttene har i vesentlig grad svekket vår egen handlefrihet til å gjennomføre omstillinger og forbedringer i domstolene. Rapporten viser også at alle kategorier av domstoler, både små, mellomstore og store, har fått sin del av kuttene.
Omregnet til kroneverdien fra 2019, er domstolenes totale budsjett nå, ifølge rapporten, 58 millioner kronere lavere enn i 2012. Urke mener kuttene har medført at viktige tiltak er blitt forsinket:
– Hadde vi fått beholde disse midlene kunne vi ha løst de fleste utfordringer knyttet til dårlige lokaler for domstolene, foreldet utstyr i rettsalene og sikkerhet i de største tinghusene. Når det er sagt viser rapporten også at domstolene i samme periode har fått tilført vesentlige øremerkede midler til både bemanning og digitalisering av domstolene. Tilførselen av friske midler i perioden er omtrent like stor som ABE-kuttene, forklarer han.
Han mener dette er problematisk sammenliknet med de økningene som andre virksomheter i justissektoren har hatt i perioden.
– Domstolene har behov for en vesentlig økning av budsjettrammen, ikke et årlig nullsumspill i budsjettet.
Tre hovedspor
De tre hovedområdene Metier peker ut som kuttpotensiale, går på digitalisering, sentralisering og strukturendringer i form av sammenslåtte domstoler til større enheter.
- Mer digitale rettsforhandlinger og videoutstyr vil blant annet kunne føre til flere fjernmøter, slik at reisekostnader reduseres.
- Det vil bli vurdert å etablere et felles tjenestesenter i Trondheim for oppgaver som publikumsveiledning, sentralbordtjenester og innkjøp. DA ønsker også å utrede sentralisering deler av kjernevirksomheten, som for eksempel dødsfallskifte, gjeld og tvang, salær- og rettsgebyrfastsettelse og innsynskrav i avsluttede rettssaker.
- Helt sentralt for lavere kostnader står sammenslåing av domstoler. Det er ventet at Domstolkommisjonen vil foreslå en struktur med langt færre domstoler, når utvalget legger frem sin innstilling i oktober.
Urke mener likevel det vil bli svært krevende for domstolene om de fortsatt blir pålagt ABE-kutt.
– Vi ser at Regjeringen ønsker å fortsette effektiviseringen av offentlig forvaltning i årene fremover. Domstolene har fått svært trange rammer i lang tid, i motsetning til resten av justissektoren. Jeg mener tiden er inne for å gi domstolene en ABE-pause.
