I desember ble Norge felt for å krenke EMK artikkel 8, ved ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk til å sikre advokaters taushetsplikt ved gjennomgang av siktedes mobiltelefon.
Konkret gjaldt beslaget av telefonen til Imran Saber, som var fornærmet i straffesak der den forvaringsdømte NOKAS-raneren Metkel Betew var blant de tiltalte.
Les: Norge felt i EMD-sak om advokaters taushetsplikt
Saber, som selv er straffedømt en rekke ganger, varslet at telefonen hans inneholdt mye taushetsbelagt korrespondanse med hans forsvarere. Han protesterte derfor mot planen om at en tekniker fra politiet skulle gjennomgå telefonen.
Teknisk enhet
Borgarting lagmannsrett kom til at påtalemyndigheten skulle gjennomgå det beslaglagte materialet, og sortere ut materiale som kan være omfattet av beslagsforbud.
Dette var ikke godt nok for EMD, som mente prosedyren ikke ga tilstrekkelig beskyttelse av Sabers kommunikasjon med sin forsvarer.
Nå svarer Riksadvokaten med å sende ut et nytt direktiv, som endrer prosedyren. I stedet for at påtalemyndigheten selv skal gjennomgå databærerne, skal det opprettes en teknisk enhet som organisatorisk er atskilt fra etterforskingsenheten. Ordningen skal hindre at de tjenestepersoner som etterforsker saken, får innsyn i opplysninger som er beslagsfrie.
– God tanke
Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, mener det nye direktivet, inneholder mye positivt. Samtidig er han kritisk til at enheten skal være en del av politiet.
– Det er bra det etableres systemer for å håndtere beslag som dette. Det det er en god tanke som ligger bak, men denne organiseringen vil nok kreve en holdningsendring i politiet. Både hos de som jobber i den nye enheten, og hos etterforskerne, som gjerne vil ha info fra dem. Det er nok en kultur i politiet for at tjenestefolk får tilgang til den informasjon etaten har, så lenge det foreligger et etterforskningsmessig behov. Derfor mener jeg det ville være bedre om denne enheten lå utenfor politiet, sier Dietrichson.
Når enheten først er lagt til politiet, savner Forsvarergruppen dessuten et tilsyn med at taushetsbelagt informasjon faktisk holdes borte fra etterforskerne.
– For at folk skal kunne ha tillit til at fortroligheten faktisk overholdes, slik at dette systemet fungerer, kreves det at det bygges opp kontrollordninger. Det kan jeg ikke se er omhandlet i dette direktivet i det hele tatt. Skal dette fungere må det altså en kulturendring til vedrørende informasjonsflyten i politiet, og det må innføres kontrollsystemer for etterlevelse.
Et element Dietrichson derimot er begeistret for, er en formulering om at ransakingsbeslutningen og mistankegrunnlaget skal sette rammen hva det kan søkes etter bevis for.
– Dette er den samme formuleringen som vi nylig så i Riksadvokaten rundskriv om de såkalte rusransakingene. Det har vært en kultur for at man kikket i lommene på folk som er kun mistenkt for å røyke hasj, ikke for å være i besittelse, men det er det altså ikke lov til. Lovens bokstav krever at tvangsinngrepene skal være relatert til mistankegrunnlaget. Dette er noe politiet fort glemmer. Man ikke kan lete rundt i dette beslaglagte materialet etter hva man vil.
– Ikke lov med fisketur
Dietrichson fremholder at rundturen politiet tar i en persons mobiltelefon skal stå i sammenheng med etterforskningens formål, og at man ikke kan bruke tvangstiltak basert på ett forhold, til å gå på ren fisketur etter andre forhold.
– Jeg mener det er svært gledelig at Riksadvokaten nå understreker dette egentlig ganske selvsagt prinsippet også når det gjelder denne situasjonen. Samtidig håper jeg dette kan være første skritt på veien mot at også politiet må be om søk på konkret angitte ord og uttrykk, slik vi forsvarere er henvist til. Etterforskerne skal ikke fritt få kunne reise rundt i databeslaget, søkene må fylle et konkret etterforskningsmessig formål, sier Dietrichson.
I det rundskrivet skriver Riksadvokaten:
«Ransakingsbeslutningen og mistankegrunnlaget setter rammen for ransakingen og dermed hva det kan søkes etter bevis for. Det må være en saklig sammenheng mellom mistankegrunnlaget og ransakingen. Ønsker politiet å ransake for å søke etter bevis for andre straffbare forhold enn siktelsen gjelder, må det innhentes ny beslutning.»
Ifølge rundskrivet skal den nye enheten kobles inn dersom det er «grunn til å tro» at datamaterialet inneholder taushetsbelagt informasjon. En generell antagelse skal ikke være nok, men det skal ikke kreves sannsynlighetsovervekt. At siktede selv sier at epostkontoen eller telefonen inneholder slik kommunikasjon, skal normalt legges til grunn som tilstrekkelig.
Det nye direktivet om ransaking av datamengder som inneholder opplysninger omfattet av beslagsforbud, finner du her.
