Etter at en rekke banker begynte å tilby raske forbrukslån med heldigitale søknader, er det kommet en strøm av saker der folk har fått sine identiteter misbrukt.

I og med at BankID ikke kan benyttes uten et personlig passord, blir det i slike saker ofte lagt til grunn at offeret må har vært uaktsom med passordet. Konsekvensen er at vedkommende blir sittende med regningen for lånet som er tatt opp. Dette var da også tingrettens konklusjon i saken Borgarting nå har avgjort, men lagmannsretten mener det får være grenser for hvor hemmelig man kan klare å holde passord, når man har vært gift i 20 år.

Offeret i saken, som jobber som forsker ved Universitetet i Oslo, opplevde at ektemannen brukte hennes kodebrikke og passord til å låne nesten 800.000 kroner. Mannen hadde ikke direkte tilgang til passordet, men kvinnen forklarte at mannen «kan ha gjettet passordet, siden de har bodd sammen i 20 år og det er mange passord som går igjen».

– Urealistisk aktsomhetsnorm

Lagmannsretten mener dette ikke er nok til å konstatere uaktsomhet, og frikjenner derfor kvinnen for kravet fra bankene. Retten skriver:

«Siden det vil være svært vanskelig å sikre seg mot at ektefeller har tilgang til personnummer og kodebrikke, er det i realiteten bare det personlige passordet som sikrer mot misbruk. Dette må antas å være en kjent sikkerhetsrisiko som er avveid mot de fordelene elektronisk signatur har i dagens samfunn, og som i en viss grad kompenseres ved de tillitsbånd som må forutsettes å være til stede i de fleste ekteskap. Når risikoen er kjent, og forutsetningsvis akseptert ved at BankID likevel godtas som identifikasjon blant annet ved opptak av banklån, er det etter rettens syn mest nærliggende at bankene kostnadsberegner risikoen og fordeler den på den samlede kundemassen som har fordelen av at man aksepterer BankID som en sikker elektronisk signatur. Alternativet – å kompensere sikkerhetsrisikoen gjennom en urealistisk aktsomhetsnorm som i realiteten overfører bankenes eget tap til tredjepersoner gjennom et objektivt erstatningsansvar eller en omvendt bevisbyrde – er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke rettslig grunnlag for.»

Kvinnens prosessfullmektig, Trude Stormoen, håper dommen vil føre til bedre sikkerhetskontroll i bankene.

– Det er betryggende å se at Borgarting lagmannsrett har foretatt en korrekt aktsomhetsvurdering. Tidligere domstolspraksis i lignende saker mener jeg ikke har anvendt erstatningsreglene på en riktig måte, og vi var på vei mot en nærmest objektivisering av erstatningsansvaret, med omvendt bevisbyrde, sier Stormoen.

Hun fremhever at problemstillingen har vært påpekt av Forbrukerrådet, og at det foreligger forslag til en ny § 14 i finansavtaleloven som vil begrense erstatningsansvaret i slike saker.

– Det er å håpe at noen griper tak i dette fra politisk hold, slik at vi kan få gjennomført de foreslåtte lovbestemmelsene, sier Stormoen.

Les lovforslaget i høringsnotatet pkt. 2.5.3

Skilt

De to berørte bankene, Komplett Bank og Bank Norwegian, ble representert av advokat Mathias F. Seierstad Haugan.

– Mine klienter registrerer lagmannsrettens avgjørelse. Jeg skal sammen med mine klienter foreta en grundig vurdering av dommen, og ønsker derfor ikke å gi noen ytterligere kommentarer på dette tidspunktet, sier Haugan.

Svindleren ble forøvrig både skilt og domfelt etter bedrageriet. Straffen på ett år og to måneder fengsel er ferdig sonet.

Les dommen her