Den offentlige salærsatsen økes med 40 kroner, fra 1140 til 1180 kroner, «som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen». Endringen innebærer en økning på 3,50 prosent. Dette kommer på toppen av den endringen som ble gjort i statsbudsjettet i vinter, som var på 19 kroner.
Samlet vil dermed rettshjelpsatsen være 5,26 prosent høyere ved utgangen av 2023, enn den var ved utgangen av 2022. Det er hårfint bak regjeringens ferskeste anslag på prisvekst, som i nasjonalbudsjettet er beregnet til 5,4 prosent.
Prislappen på den siste endringen er i revidert nasjonalbudsjett beregnet til snaut 37 millioner kroner.
Mindre for domstolene
Også domstolene får en prisvekstjustering, men betydelig mindre enn hva advokatene får, kun 25,2 millioner. Det innebærer at domstolenes «reallønnsvekst» til drift blir litt mindre negativ, men fortsatt kraftig i minus. Ordinær lønnsvekst for dommere kommer i en annen bevilgning, og påvirkes ikke.
Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor, anslo Domstoladministrasjonen en underdekning på rundt 120 millioner kroner. Strømutgiftene er blant postene som har vokst betydelig mer enn budsjettet kompenserer. Som følge av dette ble det i vinter innført ansettelsesstopp, samtidig som digitale oppgraderinger ble lagt på is.
Fortsatt stopp
– Vi fikk et svært krevende budsjett da Stortinget vedtok årets statsbudsjett. Dette gjør situasjonen litt lettere, men det vil fortsatt være nødvendig med svært stram styring av økonomien. Vi ser derfor ikke at revidert nasjonalbudsjett får konsekvenser for ansettelsesstoppen og praktiseringen av denne, sier direktør i Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke.
– Til tross for ansettelsesstoppen så er det jo noen dommerstillinger som lyses ut i ny og ne. Hva er kriteriene?
– Ja, det gjøres konkrete vurderinger basert på bemanningsbehovet i den enkelte domstol. Dessuten er rettssteder med fire eller færre dommere skjermet fra varige bemanningsreduksjoner, som en del av rettskretsreformen. Det omfatter 30 rettssteder i tingrettene, og alle med unntak av ett i jordskifterettene, sier Urke.
Dropper oppussing
Det stramme 2023-budsjettet har altså ført til at investeringer i fornyelse av teknisk utstyr, og til videre digitalisering av domstolene, er blitt stanset. Også oppussing av lokalene på en rekke mindre rettssteder er stanset, opplyser DA.
– Vi håper derfor at statsbudsjettet som kommer i oktober vil inneholde midler til opprusting av domstolslokaler og digitalisering av domstolene. Domstolene kan ikke leve med nedslitte lokaler og utdatert IT-utstyr, sier Urke.
