I debatten om smartbriller har statssekretær Marianne Wilhelmsen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vist til at Norge har teknologinøytrale lover som skal beskytte oss. Det kan høres betryggende ut. Problemet er at verken de som lager lovene eller anvender dem, er tydelige på hva teknologinøytralitet betyr.
Selv om statssekretæren viser til personopplysningsloven, åndsverkloven og straffeloven i radiopgrammet Helgemorgen som går på NRK, sier henvisningen til «teknologinøytrale lover» lite om hvordan reglene er ment å håndtere utfordringer knyttet til den nye smartbrilleteknologien.
Samme regel?
I boken Teknologinøytralitet i rettssystemet viser jeg at ordet «teknologinøytralitet» brukes på flere forskjellige måter. En generell henvisning til «teknologinøytrale lover» gjør det vanskelig å vite hvilken forståelse av teknologinøytralitet det siktes til. En mulig forståelse er at regler utformes uten referanse til teknologier. En person som observerer andre med egne øyne og en person som observerer dem ved hjelp av et KI-system, kan omfattes av samme regel.
Hvis det er en slik betydning av teknologinøytralitet statssekretæren sikter til, sier utsagnet ikke noe om hvorvidt lovgiver faktisk har vurdert de nye utfordringene smartbriller reiser.
Beskyttelsen
Smartbrilledebatten handler blant annet om vi bør beskyttes mot filming, ansiktsgjenkjenning, sammenstilling av informasjon og nye former for sosial overvåkning. Dette er reguleringsspørsmål som krever konkrete vurderinger.
Når svaret fra myndighetene i stedet er at vi allerede har teknologinøytrale lover, får vi ikke vite om disse problemene er vurdert. Tvert imot kan henvisningen til teknologinøytralitet i mange tilfeller tyde på at de ikke er det. Dersom en regel er teknologinøytral fordi den ikke sier noe om teknologien den skal anvendes på, er sjansen stor for at den heller ikke sier noe om problemene teknologien skaper.
Ansvarsfraskrivelse
I boken Teknologinøytralitet i rettssystemet argumenterer jeg for at teknologinøytralitet bør forstås på en ny måte, som et begrep som gir konkret veiledning til reguleringen av ny teknologi. Men inntil det skjer, bør politikere være varsomme med å bruke «teknologinøytralitet» som et svar i seg selv.
Hvis ikke, risikerer vi at teknologinøytralitet blir et annet ord for ansvarsfraskrivelse.
