I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen tirsdag at den ønsker å splitte opp tingrettene i Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Hordaland og Vestre Innlandet og Ringerike, Asker og Bærum tingrett.

Hensikten er å lage fem nye tingretter. Prosessen er antatt å koste rundt 50 millioner kroner.

Les: Slik vil regjeringen dele opp seks domstoler – og bytte navn på en sjuende

Annonse

Er du vår nye jurist?

Felles brev

Dette er et endring domstolene i Norge absolutt ikke ønsker seg, og i en felles uttalelse skriver de – per i dag – 23 sorenskriverne at forslaget ikke bør vedtas. Dette fordi det etter deres syn vil gi befolkningen i de berørte distriktene et dårligere tilbud. Domstollederne skriver:

«Forslaget fremmes til tross for en svært omfattende høring med massiv motstand mot reversering. Opprettelsen av fire av de fem nye domstolene har heller ikke vært på høring. Forslaget fremsettes med få setninger som en ren budsjettsak. Enda mer forunderlig blir det når regjeringen ønsker å lovfeste rettsstedene, med den omfattende prosess det medfører, uten å ha noen form for begrunnelse og prosess for etablering av de nye domstolene.»

– Liten respekt

Sorenskriverne mener fraværet av høring om denne konkrete løsningen innebærer at Stortinget mangler grunnlag for å avgjøre saken, og at forslaget i det minste burde vært fremmet som en Stortingsmelding.

«Med dette forslaget og en slik fremgangsmåte viser regjeringspartiene liten respekt for domstolene som den tredje uavhengige statsmakt. Etter vårt syn fremmer regjeringen en domstolstruktur ut fra andre hensyn enn det som tjener rettssikkerheten. For en rettsstat er det krevende å forstå for oss domstolledere», skriver sorenskriverne videre.

I begrunnelsen for hvorfor dagens modell bør videreføres, trekker domstollederne særlig frem at større faglige miljøer gir bedre mulighet for riktigere avgjørelser.

«En stor del av tvistesakene gjelder barn; barnevern-saker og barnefordeling etter barneloven. Større domstoler gir en helt annen mulighet til å prioritere slike saker med meget erfarne dommere. Domstolsreformen har også gitt raskere behandling for publikum, bl.a. fordi ressursene utnyttes bedre og sakene nå svært sjelden må utsettes på grunn av dommermangel», heter det i eposten.

Annonse

Are you ready to be part of a dynamic and rapidly expanding crypto company?

Dommerforeningen støtter

I en egen uttalelse stiller Dommerforeningen seg bak brevet fra sorenskriverne.

«Dommerforeningen forventer at de øvrige statsmakter utreder og bestemmer domstolstrukturen med forståelse og respekt for den særlige funksjon og uavhengige stilling domstolene har i samfunnet. Det har ikke blitt gjort i dette tilfellet», skriver Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad i en pressemelding.