Kvinnen i 40-årene var foretakstillitsvalgt ved Helse Stavanger HF, da Stavanger universitetssykehus høsten 2018 skulle gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse. Den nå oppsagte kvinnen hadde varslet ledelsen om problemer med arbeidsmiljøet, men i undersøkelsen kom det frem påstander om at hun selv var blant dem som skapte problemer.

Like før jul 2018 oppdaget så to av kvinnens kolleger at telefonen hennes lå igjen på bordet etter at hun hadde forlatt rommet, og at telefonen sto på opptak. Kollegene sendte da et klagebrev til ledelsen, der de blant annet skrev:

«At en tillitsvalgt (...) bryter tilliten til oss ansatte på en så krenkende måte – er veldig alvorlig!»

Oppsigelse

Helseforetaket besluttet etter dette å gå til oppsigelse av kvinnen, og det er gyldigheten av denne Stavanger tingrett nå har vurdert. Kvinnen fremholder at hun satte på lydopptaket for å dokumentere en samtale hun selv var med i, og at det bare var en forglemmelse at telefonen ble liggende da hun dro. Dette festet Stavanger tingrett ikke lit til da, saken ble behandlet i høst.

Avgjørelsen ble omtalt blant annet av NRK Rogaland før jul, men publisert på Lovdata først sist uke.

I dommen skriver tingretten at kvinnens opptreden var i strid med arbeidsgivers uttalte forventning om at hun skulle arbeide for et godt arbeidsmiljø, og mener forklaringen om at hun glemte telefonen da hun forlot rommet er lite troverdig:

«Det å gjøre opptak av sine kolleger uten at disse er kjent med det bidrar, slik flertallet ser det, ikke til et godt arbeidsmiljø og er dermed et brudd på forutsetningene fra mai 2018. Flertallet kan heller ikke se at den begrunnelse (kvinnen) selv ga for å gjøre opptak på noen måte kan legitimere dette.

I tillegg har flertallet lagt vekt på at opptaket foregikk over tid, minst 3 timer og over 15-30 minutter før hun forlot rommet. Det er dermed ikke tale om en ubetenksom impulshandling. (Kvinnen) beholdt deretter opptaket frem til arbeidsgiver ville ha det sikret, og valgte da i stedet å slette det, en gang etter 4. januar. Hun har ved dette vist en manglende vilje til å rette opp i egne feil, selv etter at forholdet kom opp.»

En av meddommerne mente oppsigelse var unødvendig, all den tid kvinnen kunne omplasseres internt.

Skjer stadig oftere

Sykehuset ble i tingretten representert av advokat Torkel Tveit. Han opplever spørsmålet om hemmelige lydopptak på arbeidsplassen som et stadig hyppigere tema. 

– De fleste opplever det som krenkende å bli utsatt for slike opptak. Vi som arbeidsrettsadvokater opplever også stadig oftere diskusjoner om lyd- og bildeopptak. Et opptak kan raskt og enkelt gjøres med smarttelefon, og alle opptak er nok ikke like velfunderte. I denne konkrete saken støtter Helse Stavanger tingrettens vurdering av at lydopptaket representerte et grovt overtramp mot kolleger, ledelse og pasienter. I helsevesenet må man ellers være oppmerksom på at helsepersonellets taushetsplikter og innsynsbegrensinger kan gjøre opptaket ulovlig. Det er selvsagt ikke akseptabelt å gjøre hemmelige opptak av samtaler i situasjoner hvor det utveksles pasientinformasjon, sier Tveit.

– Dommen er feil

LO-advokat Edvard Bakke opplyser at tingrettens avgjørelse er anket.

– Dommen er feil. Under saksforberedelsen for tingretten ble bevisførselen tilskåret, på bakgrunn av at arbeidsgiver presiserte at opptak av telefonsamtaler hvor arbeidstaker selv deltok ikke ga grunnlag for klander eller noen arbeidsrettslig reaksjon. Imidlertid gikk både arbeidsgiver og retten bort fra den rammen for bevisførselen under hovedforhandlingen og i dommen, sier Bakke. Han fremhever at retten i premissene omtaler hennes oppgitte grunn for å gjøre et slikt opptak som «søkt».

– Den bevisvurderingen er klart basert på et mangelfullt grunnlag, når retten har avskåret all bevisførsel om arbeidstakers behov for å gjøre slike opptak. Bevisførselen må dermed bli langt bredere for lagmannsretten. Fra arbeidstakers side er sakens kjerne at arbeidsgivers tidligere opptreden overfor henne ga henne en aktverdig og nødvendig grunn til å ta opptak av samtaler hun selv deltok i. På den måten kunne hun sikre seg mot nye ufunderte og feilaktige beskyldninger. Og det var ikke hennes hensikt å ta opptak av en samtale hun ikke selv deltok i, sier Bakke.