Etter at Ryde fikk tillatelse til å drive utleie av elektriske sparkesykler i Oslo i april, er selskapet blitt ilagt mer enn 2200 parkeringsgebyrer fra Bymiljøetaten. Ryde har klaget omkring en tredel av dem, og for 33 av sakene har Ryde besluttet å gå til sak. Selv om det sparkesyklisten, og ikke Ryde, som parkerer syklene, er praksis at Ryde holdes ansvarlig.
Rydes argument er at parkeringsbestemmelsen i trafikkreglene er så vage og uklare at det er vanskelig for folk å forstå hva som utgjør en lovlig parkering, og hva som ikke gjør det.
Unødig hinder
Denne uklarheten innebærer at det vil stride mot legalitetsprinsippet å idømme sanksjoner med hjemmel i bestemmelsen, anfører Ryde, ifølge en kjennelse Oslo tingrett avsa tirsdag.
Den aktuelle bestemmelsen sier at sykler bare kan parkeres på fortauet «dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe».
Oslo kommune anfører på sin side at det i den konkrete vurderingen vil være sentralt om det var mulig for sparkesyklisten å parkere annerledes. Rydes prosessfullmektig, advokat Anne Christine Wettre, opplyser at det er sparkesykkelføreren som blir ilagt gebyret, men at Ryde er solidarisk ansvarlig for å betale denne.
– Ryde har opplevd at Oslo kommunes praksis har vært så uklar at det var ønskelig med en rettslig avklaring av parkeringsreglene. Dette også slik at førerne/kundene er kjent med hvilke regler de må forholde seg til. Det vil også være naturlig for Ryde å vurdere om fører vil få boten, sier Wettre.
Skjønsmessig
I Oslo tingretts avgjørelse skriver tingretten på at selv om begrepet «unødig hinder eller ulempe» er utpreget skjønnsmessig, så innebærer ikke at det at bestemmelsen bryter med lovskravet i Grunnloven § 113. Og videre:
«Det finnes mange eksempler på at skjønnsmessige lovbestemmelser danner grunnlag for inngrep fra det offentlige, uten at dette i seg selv anses problematisk i relasjon til legalitetsprinsippet. Et nærliggende eksempel vår
sammenheng er grunnregelen for trafikk i vegtrafikkloven § 3, som har følgende ordlyd: "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret"».
Ryde fremhevet også at kommunens gebyrpraksis fremsto som vilkårlig, ettersom praksis er veldig varierende fra betjent til betjent.
Delvis medhold
Tingretten skriver at den er enig med Ryde i at det ikke alltid er enkelt å forstå hva som har vært utslagsgivende for Bymiljøetatens vurdering av hvorfor noen sykler anses å utgjøre et unødig hinder eller forstyrrelse, mens andre ikke gjør det. Men likevel:
«Slik retten ser det, er dette en uunngåelig konsekvens av at vurderingstemaet i parkeringsbestemmelsen er konkret og skjønnsmessig, samtidig som det daglig treffes mange vedtak om ileggelse av parkeringsgebyr.»
Etter en konkret vurdering av de 33 sakene Ryde har tatt til retten, kommer Oslo tingrett til at om lag halvparten av parkeringene ikke kunne sies å være til «unødig hinder». Retten mener derfor saken er dels vunnet og dels tapt.
«Både Ryde og Bymiljøetaten har gitt uttrykk for at det er ønskelig med en rettsavklaring. Sett i lys av resultatet mener retten det i en slik situasjon er rimelig at hver av partene dekker sine egne sakskostnader, slik de ville gjort dersom saken hadde vært en ordinær sivil tvist», skriver tingretten.
– Det er ikke tatt stilling til eventuell anke, sier advokat Anne Christine Wettre.
.jpg.jpeg?quality=85)